En dag våknet Andrea Sveinsdottir (29) med stiv nakke, noe som er nokså vanlig. Hun tenkte at hun hadde fått en kink. Men slik var det ikke.
Det som ventet Andrea var flere år med plager, hevelser og smerter.
Kinken gikk ikke over. Hun prøvde ulike typer massasje og gikk jevnlig til fysioterapi. Ingenting hjalp. Etter tre måneder med stiv nakke så skjedde det samme igjen, men denne gangen stivnet albuen.
- Jeg var langt nede og ante ikke hva som skjedde, sier Sveinsdottir.
Hun dro til legen for en sjekk, men de fant ikke ut av hva som feilet henne. En kroppsdel etter den andre hovnet opp. Andrea gikk til slutt rundt med stiv nakke, albue, rygg, knær og ankler.
Fanget i egen kropp
29-åringen er veldig aktiv og liker å trene. Plutselig føltes det umulig å takle hverdagen.
- Uvanlig
- Bare å vaske håret var vanskelig. Jeg klarte kun å gå til nærmeste lokalbutikk. På morgenen måtte jeg rulle ut av sengen, forteller Andrea som på dette tidspunktet følte seg fanget i egen kropp.
Legene ville finne ut hva som feilet Andrea, og hver gang nye kroppsdeler stivnet og hovnet opp måtte hun til Diakonhjemmet. Her jobber de blant annet med leddsykdommer.
Etter mange legebesøk fikk Andrea bekreftet at hun har perifer spondylartritt.
Dette én av flere tilstander som inkluderes i fellesbegrepet «spondyloartritt». Artritt betyr leddbetennelse og spondyl refererer til ryggsøylen.
- Spondyloartritt og andre betennelsesdrevne revmatiske sykdommer skyldes en uhensiktsmessig aktivering av immunsystemet, forteller lege og forsker, Jens Vikse.
Revmatiske sykdommer er muskelskjelettsykdommer og tilstander, som gir smerter i ledd, rygg og muskler og redusert fysisk funksjon over tid.
Trodde hun var alvorlig syk - så kom sjokket
Vikse forklarer at immunsystemet skal gjenkjenne og bekjempe bakterier, virus og andre smittestoff. Når et smittestoff kommer inn i kroppen blir immunsystemet aktivert. Aktiverte immunceller slipper ut stoffer som fører til betennelse. Betennelsesreaksjonen gjør at det rekrutteres immunceller, som kan bidra til å bekjempe smittestoffet.
- Revmatiske sykdommer kjennetegnes av at immunsystemet feilaktig aktiveres uten at det er noen smittestoffer til stede. I denne situasjonen er derfor betennelsen uhensiktsmessig, og har to uheldige konsekvenser.
For det første kan betennelsen forårsake smerte. For det andre kan det Vikse beskriver som «våpen», som er det immunsystemet vanligvis bruker til å bekjempe smittestoff med, forårsake skade på de delene av kroppen som er rammet av den revmatiske betennelsen.
Forsvinner ikke
Leddsykdommen Andrea har fått rammer ofte personer i 20- og 30-årene, forteller Vikse.
- Vi vet ikke nøyaktig hvordan spondyloartritt oppstår, og derfor har vi begrenset kunnskap om hvordan man eventuelt kan forebygge dette. Vi vet at gener som spiller en stor rolle, og dette får man jo ikke gjort noe med, sier han.
Og sykdommen kommer heller ikke til å bli borte.
- Det går ikke over, og det kan forverre seg med alderen. Men jeg har fått beskjed at jo tidligere man starter på medisiner, jo bedre, sier Andrea.
Likevel har hun ikke troen på at hun blir supersprek når hun blir gammel.
- Det ødelegger leddene, så om det blir for mye må man operere, sier Andrea som ikke ante at leddsykdommen kunne ramme så unge mennesker.
Vikse bekrefter at de fleste revmatiske sykdommer er kroniske sykdommer som man har resten av livet.
Fikk klar beskjed: - Du må ikke ned i vekt, bare få tynnere lår
Ikke funnet rett medisin
For å få ned hevelsene og få bort smertene finnes det ulike behandlingsmetoder.
- Målet med behandlingen er at personen skal ha så lite plager som mulig, og med dagens behandlingsmuligheter klarer vi heldigvis å hjelpe de fleste personer med spondyloartritt, sier Vikse.
Andrea har nå testet ut en rekke medisiner, men har ikke funnet noe som funker for henne.
- Jeg må gå på hver nye medisin i tre måneder for å se om de funker. De funker nesten alltid med en gang, men så kommer det bivirkninger eller effekten avtar.
En ting som er særlig viktig er fysisk aktivitet.
- Det er viktig å være aktiv, forteller Andrea og legger til legene anbefaler opptil fem økter i uken med en blanding av kondisjon- og styrketrening.
Hun har faktisk kastet seg på løpetrenden, og hittil i år har hun både løpt halvmaraton og Birken.
Det er mange som lurt på hvordan Andrea klarer å gjennomføre på tross av sykdommen, og hun kan fortelle at mye skyldes flaks.
Hun har hatt lite hevelser, og hatt god effekt av medisinene i periodene rundt løpene.
Nå tester hun ut nok en ny medisin, som foreløpig har god effekt.
- Betennelsesdempende medisiner, som for eksempel ibuprofen eller naproksen, kan forsøkes dersom man ikke har andre tilstander som gjør at disse ikke kan brukes. Dersom dette ikke har tilstrekkelig effekt, og det er tegn til pågående betennelse, vil legen vurdere ulike former for immundempende medisiner, sier Vikse og legger til:
- Målet med slik behandling er å dempe den uhensiktsmessige immunaktiveringen. Siden medisinene svekker immunsystemet, kan de gjøre personen mer mottakelig for infeksjoner. Vi vil derfor alltid forsøke å finne en behandling som demper sykdommen uten å gi personen for høy infeksjonsrisiko.
