Modell og influenser Sonja Iren Johnsen (24) skrev nylig et innlegg i VG om at hun blir behandlet bedre etter at hun gikk ned i vekt. Og det synes hun er veldig ubehagelig.
Hun sier nemlig at hun merker stor forskjell på hvordan folk ser på henne og snakker til henne.
Selv om modellen har gått ned i vekt, er det ikke noe hun har gått aktivt inn for, forteller hun.
- Etter at jeg flyttet til Oslo, skjedde det naturlig. Jeg har virkelig ikke gjort noe spesielt, men sakte begynte noe å endre seg, sier hun.
- Skiller seg ut
Det er to år siden Sonja Iren flyttet til Oslo, og etter at hun flyttet har hun også fått en mye mer aktiv hverdag. Hun sier at hun går veldig mye, og at det er noe som skjer hele tida. Hun tror at mye av fokuset hennes som før handlet om mat, nå er rettet mot andre, mer lystbetonte ting.
- Men mest av alt har jeg det veldig bra, og det merker jeg på kroppen, forteller hun.
Spiseforstyrrelser
Det ikke så mange vet, er at Sonja Iren har slitt med spiseforstyrrelser i ti år.
- Jeg har ikke hatt anoreksi og blitt tynn. Jeg hadde en overspisingslidelse, hvor jeg brukte mat som både straff og trøst. Mat var alt jeg tenkte på, røper hun.
Sonja Iren beskriver seg selv som en «tykk unge» som liten. Hun sier at ingen i familien hennes påpekte at det var noe galt, men hun følte på presset.
- Samfunnet mener at tykk er det verste du kan være, så da tenker du jo det selv. Jeg vokste opp med filmer hvor det er feil å være tykk. Jeg så bilder av tynne modeller over alt. Jeg drømte om å bli tynn - det var noe jeg konstant tenkte på som barn.
På ungdomsskolen forsøkte Sonja Iren å gå ned i vekt. Hun prøvde ulike dietter, og drakk Nutrilett-shakes framfor å spise lunsj. På videregående gikk det ut av kontroll.
Fikk klar beskjed: - Du må ikke ned i vekt, bare få tynnere lår
- Jeg begynte å trene tre ganger om dagen, og ble helt besatt av å gå ned i vekt. Og så begynte jeg å bruke mat som trøst igjen. Det var skikkelig «toxic», men det er ikke noe jeg har innsett før nå nylig. Jeg kunne ha dager jeg spiste veldig lite, og var stolt over meg selv. Så kunne jeg ha dager hvor jeg ikke husket hva jeg hadde spist. Jeg hadde ingen kontroll. Det er en skummel sykdom, sier hun alvorlig.
- Ufattelig vond sykdom
Sonja Iren har kviet seg for å åpne opp om spiseforstyrrelsen.
- Det er veldig tabu! Jeg synes det er ekkelt å innrømme det, og skummelt å prate om, på grunn av folks fordommer. Det er ikke noe behagelig å innrømme at jeg har stappet i meg mat, fordi jeg har følt meg dritt. Det er en ufattelig vond sykdom å ha, og vanskelig å innrømme for seg selv.
I motsetning til anoreksi, er det ikke alltid så lett å se at en person sliter med en overspisingslidelse.
- Man tenker gjerne «hun er glad i mat», eller «hun er en lat sofagris». Jeg har fått mye hets for å være overvektig. Alle sier at det bare handler om kalorier inn og kalorier ut, men når du har en spiseforstyrrelse er det ikke så lett. Du sier jo ikke til en anorektiker at det bare er å spise mer.
Sonja Iren har aldri søkt hjelp for lidelsen - det er noe hun har funnet ut av på egenhånd.
- Det er ikke så lenge siden jeg innså at «oi, jeg går ikke rundt og tenker på mat hele tida». Jeg har et mye mer normalt og uanstrengt forhold til mat. Om jeg får lyst på smågodt en tirsdag, så spiser jeg det. Jeg føler ikke lenger på skam for å kjøpe det, eller skam rundt mat generelt. Det er så utrolig befriende.
- Tror familien er lei
Hevder at hun bruker slankesprøyter
Noe som provoserer Sonja Iren, er at mange folk antar at hun har brukt slankesprøyter for å gå ned i vekt. 24-åringen skjønner at folk kan mistenke at hun har tatt slankesprøyter, da det er så i vinden om dagen.
- Jeg føler at folk ikke snakker om annet enn slankesprøyter om dagen. Jeg må innrømme at jeg ønsket å spørre legen om det, fordi alle omtalte det som en «magisk sprøyte» som gjør deg tynn. Og det er et kjempebra hjelpemiddel for dem som trenger det, men det finnes jo masse bivirkninger. Det er ikke så rosenrødt som enkelte skal ha det til.
Kommenterer vektnedgangen
- Hva slags kommentarer får du nå?
- Noen sier rett ut at jeg ser bedre ut nå, og de sier det på en måte som er ment godt, forteller hun.
Andre kommer med mer indirekte kommentarer:
- Jeg har ikke tellingen over hvor mange som har sagt at jeg stråler og ser bra ut. De kommentarene ser jeg rett gjennom - jeg vet det er vektnedgangen de kommenterer på, men de sier det på den måten det er greit å si det på.
For Sonja Iren merket ikke så mye til vektnedgangen selv i starten, før klærne begynte å bli løsere i passformen. Da forteller hun at det kom kommentarer som: «Hvordan føles det å endelig passe klær?».
- Jeg har alltid bestilt klær som passer meg, nå må jeg bare gå ned noen størrelser, sier hun oppgitt.
Noen blir irritert
Og selv om mange kommer med velmente kommentarer, er det noen som ikke liker at Sonja Iren har gått ned i vekt.
- Noen legger ikke skjul på at de irriterer seg over vektnedgangen, fordi jeg var «hun tjukke kroppspositivisten». Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg har gått ned i vekt, siden jeg var så «anti-weightloss». Uansett hva jeg gjør, vil noen bli misfornøyd.
Sonja Iren har alltid likt å være aktiv, og for henne funger det å variere treningen. Hun gjør alt fra å løpe, bokse, gå på pilates og gå turer.
- Jeg gjør det jeg synes er gøy. Jeg synes også det er motiverende å nå nye mål - jeg fokuserer på det, framfor vektnedgang. Å nå målene mine gir meg skikkelig selvtillit. Ingenting gjør meg mer lykkelig, enn ting jeg gjør for meg selv, forteller hun.
