Trodde hun var alvorlig syk - så kom sjokket

Det var våren 2021 at Anne-Beate Stenstøen (55) ble syk. Mage og urinveier sluttet å fungere som det skulle, og hun hadde så sterke underlivssmerter at det var vanskelig å sitte. Psykisk følte hun seg helt nedkjørt.

I tre måneder var Anne-Beate mer eller mindre sengeliggende mens hun ble utredet på sykehuset.

- Jeg var gjennom alle mulige undersøkelser; MR, CT og undersøkelse av urinblæren. Ingen skjønte hva det var, sier hun til Dagbladet.

- Jeg var kjemperedd, og trodde jeg hadde fått en dødelig sykdom.

- Uvirkelig

- Helt fantastisk

Men så fikk Anne-Beate endelig svaret. Hun var ikke syk, ikke dødelig i hvert fall. Faktisk var det som skjedde med henne en helt naturlig prosess.

Anne-Beate var i overgangsalderen.

- Den tanken hadde ikke streifet meg, jeg trodde man bare fikk litt hetetokter når man kom i overgangsalderen. Men jeg ble glad for beskjeden, og håpet at jeg nå ville få det bedre med medisiner.

Og det gjorde hun. Ikke over natta, men gradvis, over flere måneder, kom energien hennes tilbake og kroppen begynte å fungere igjen.

- Det var helt fantastisk, som to forskjellige liv. Nå kunne jeg jobbe igjen, gå tur og hadde overskudd til å vaske gulvet. Helt banale ting man tar som en selvfølge når man er frisk.

- Føler at jeg bare er til bry

- Stor variasjon

Mange forskjellige symptomer kan oppstå i forbindelse med overgangsalderen, og ikke alle er like plaget med hete- og svettetokter, ifølge gynekolog Kristin Offerdal.

Noen har bare lokale symptomer som såre slimhinner i skjeden, som kan gi både ubehag, smerter ved samleie og hyppigere urinveisinfeksjon.

Andre kan få plager som påvirker hele kroppen, som søvnproblemer, nedstemthet og følelsen av å være tappet for energi. Hjernetåke og konsentrasjonsvansker er heller ikke uvanlig.

ADHD: Raskeste vei til uføretrygd

Heldigvis er det ikke vanlig å bli så plaget som Anne-Beate i overgangsalderen, betrygger gynekologen. De fleste har lette til moderate plager, og noen merker ikke noen særlig symptomer i det hele tatt.

- Det er stor variasjon, oppsummerer hun.

Uansett er det godt å vite at østrogen har god effekt på de fleste av plagene.

- Det er det eneste som hjelper, og noen kommer overlykkelig tilbake til meg og sier at de har fått livet tilbake. De sover bedre og fungerer godt på dagtid. Hete- og svettetokter slipper de også. Manglende sexlyst sliter likevel mange med, noe som er knyttet til lave testosteronverdier, som igjen er en følge av at den reproduktive fasen er over.

Kapasitetproblemer

Men mørke skyer truer Anne-Beates nye hverdag. For helt siden høsten 2022 har Norge hatt forsyningsvansker med de to hormonplastrene, Estradot og Estalis, ifølge Ingrid Aas, overlege ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

- Bruken av disse plastrene har økt jevnt og trutt de siste ti åra, sier Aas og viser til tall fra Legemiddelregisteret FHI:

I 2012 fikk 5000 pasienter utlevert Estardot. I 2022 var tallet over 25 000.

Estalis hadde litt over 1000 brukere i 2012, og 9000 brukere i 2022.

- Vi har stor forståelse for at situasjonen er vanskelig for pasienter som ikke får tak i legemidler de har fått forskrevet, sier direktør i Norden, Carsten Gleerup, i Sandoz AS til Dagbladet.

Han forklarer mangelen med at etterspørselen er større enn produksjonskapasiteten.

Ble så skuffet

Hele verden rammet

- Dette er ikke bare en utfordring i Norge, men rammer dessverre pasienter i mange land over hele verden, sier han.

- Vi er i tett dialog med norske helsemyndigheter og vurderer alternative løsninger, som for eksempel utenlandske pakninger. Det håper vi kan sikre bedre tilgang på hormonplaster for norske pasienter i framtida, sier Gleerup og kommer i tillegg med en oppløftende beskjed:

Fibromyalgi: Medisinene som hjelper

- Vi er sikre på at forsyningssituasjonen for hormonplaster vil forbedre seg betydelig framover.

Han sier at de forventer å motta nye leveranser av norske pakninger med Estradot og tilsvarende hormonplaster i løpet av sommeren og høsten 2024.

- Skrekkscenario

Til tross for forsyningsvansker, har Anne-Beate klart seg enn så lenge. Hun klipper og limer i gamle plastre for å få den daglige dosen hun trenger, men fra midten av august er hun tom, om ikke apotekene får inn mer.

- Jeg sjekker nettsidene til tre store apotekkjeder annenhver dag. Foreløpig er det tomt overalt, men kommer det inn en pakke skal jeg skynde meg av gårde og kjøpe.

Men hva skjer om hun går tom? Skulle dagen komme, ser Anne-Beate for seg at hun vil bli gradvis dårligere og dårligere igjen, og trolig ende med nok en sykemelding.

- Det er et skrekkscenario, men jeg prøver å skyve det unna og håper det vil komme inn noe før det.

Kom et gisp fra gynekologen

Andre alternativer

Ifølge overlegen er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre med mangelen, ettersom dette skyldes en kommersiell prioritering fra leverandørens side.

- Det er leverandøren som bestemmer hvilke legemidler de vil selge i Norge, det er ikke noe vi kan pålegge. For disse plastrene har vi også bare èn leverandør, noe som gjør oss ekstra sårbare for mangler, sier hun og legger til:

- For legemidler som vurderes som kritisk viktige, har vi beredskapslager som gjør oss mindre sårbare hvis det blir forsyningsproblemer.

Aas anbefaler alle som rammes å ta kontakt med legen sin for vurdering av alternativer.

- Det finnes andre hormonpreparater man kan bruke på huden, blant annet gele og spray. Vi har imidlertid også hatt noe mangel på disse produktene, delvis på grunn av mangelen på plastrene. Om du ikke får tak i plaster kan tabletter være et alternativ. Disse er det ingen mangler på, men dette må den enkelte diskutere med sin lege.

Gynekolog Kristin Offerdal har også kjent på mangelen av østrogenpreparater, og må derfor ty til de gode gamle hormontablettene hun pleide å skrive ut for 20 år siden.

- Det er det vi får tak i, sier hun.

Offerdal vet at enkelte kvinner er bekymret for bivirkninger, men kan betrygge med at tablettene bare har en lett økt risiko for blodpropp sammenlignet med de andre preparatene, som spray, gel eller plaster.

- Men om du er en frisk kvinne uten andre risikofaktorer så betyr dette veldig lite, og virkningen av østrogen er uansett den samme om du får det gjennom magen eller huden.

- Dyrt for samfunnet

Anne-Beate er klar over at det finnes alternative hormonpreparater, men påpeker at det også begynner å bli mangel på både gel og spray.

- Tabletter finnes, men de har bivirkninger jeg helst vil unngå. Dessuten vet jeg ikke hvordan disse ville fungert - ikke alt har god effekt.

55-åringen opplever at plager knyttet til overgangsalderen blir undervurdert, og fremhever at mangelen får større samfunnsøkonomiske konsekvenser.

- Det er ikke bare jeg som er avhengig av østrogentilskudd for å jobbe.