Sverige har blitt et skrekkeksempel, og «svenske tilstander» en advarsel, en fryktet fremtid. Ungdommer som langer narkotika, tenåringer som skyter, barn som dreper.
Varselklokkene begynte å ringe: Økende ungdomskriminalitet, gjentatte advarsler fra politiet, masseslagsmål, knivstikking, skyting og bombeangrep.
Men til å begynne med ringte klokkene for døve ører, mener en av Sveriges fremste krimjournalister, Diamant Salihu.
- Det Sverige gjorde feil var at vi ikke reagerte i tide da det begynte å gå galt. Det fantes mange varseltegn fra sosialarbeidere, politi og foreldre, men det ble ikke tatt på alvor. Det ble sett på som lokale problemer, og ikke en nasjonal krise, forteller han til Dagbladet.
Han mener at Norge ikke burde gjøre den samme feilen.
Advarer mot «norske tilstander»
- Vil bli verre
Det er intet nytt at svenske kriminelle opererer i Norge, forteller Salihu. Men metodene de nå tar i bruk har blitt mer ekstreme, taktikker finslipt og innøvd under blodige gjenkriger, mener han.
Omfattende narkotikahandel i Troms, knivstikkinger i Oslo øst, skyting på Nordstrand, bombeangrep i Drøbak.
Alle tegn på at svenske kriminelle er villige til å ta i bruk den samme typen ekstrem vold som de gjør i hjemlandet, påstår Salihu.
- Svenske kriminelle har operert i Norge i lang tid, men det som har skjedd nå er at vår kriminalitet har økt og blitt mer brutal. Grupper som Foxtrot har skaffet seg veldig stor voldskapital og økonomisk kapital. De vil at rivaliserende gjenger skal vite at de er villige til å anvende ekstrem vold, slik de gjør i Sverige. Hvis du trosser dem, så dør du.
En annen fare er at norske gjenger også må ty til hardere midler for å stå opp mot svenske bander som Foxtrot, mener Salihu. Dette er også noe norsk politi forteller at de er bekymret over.
- Radikaliseringen som har skjedd i Sverige over lang tid kan ende opp med å skje enda raskere i Norge, fordi de norske gjengene risikerer å bli utryddet hvis de svenske bandene får etablert seg. Det kan føre til at norske kriminelle må justere sin voldskapital, at de begynner å bevæpne seg mer, og blir mer villige til å drepe, for å sette hardt mot hardt, sier Salihu.
I Sverige blir barn helt ned i 11-årsalderen utnyttet av kriminelle nettverk til å begå bestillingsdrap og andre alvorlige lovbrudd. I Norge har politidirektør Benedicte Bjørnland uttrykt bekymring over at sårbare norske ungdommer kan bli rekruttert av organiserte kriminelle, mens en rapport fra Oslo politidistrikt viser en økning i anmeldelser av volds- og vinningskriminalitet blant de yngste.
Salihu var selv vitne til en liknende utvikling i Sverige for noen år tilbake, og mener Norge ikke burde undervurdere den nåværende situasjonen.
- Jeg tror det er naivt å tro at det ikke kommer til å bli verre. Når svensk kriminell virksomhet blir eksportert til Norge, vil de forsøke å anvende de samme strategiene som har fungert i Sverige. De vil behøve soldater for å kunne beskytte denne virksomheten. Og hvem er det de kan rekruttere lettest? Barn, akkurat slik de gjør hjemme, forteller han.
Groomer barn til å drepe
Tenårige drapsmenn
I boka «Til alle dør» viser Salihu hvordan en brutal voldskultur kan slå rot i et forsted som Rinkeby utenfor Stockholm. I 2015 ble drabantbyen klassifisert som et «særlig utsatt område», men på denne tiden drev ungdomsgjengene der hovedsakelig med småkriminalitet. De var narkolangere og ranere, ikke mordere.
Men etter at et ran på en Forex-bank i 2017 resulterer i et millionutbytte, skulle alt endre seg. En krangel over pengene oppstår, og en av de involverte guttene, bare 16 år gammel, skyter og dreper en av sine beste venner.
Kort tid senere ligger drapsmannen også død, skutt av det første ofrets venner.
- Disse unge guttene drives av hevn, og en sterk hederskultur. Om noen dreper din venn eller et familiemedlem, så må du besvare det med mer vold, ellers så taper du ansikt. Du må være beredt på å dø, eller drepe, sier Salihu.
Lokalmiljøet prøvde forgjeves å intervenere. Guttene skulle begraves side ved side, og partenes stridsøkser med dem. Men da hadde ofrenes venner allerede blitt splittet i to leirer, i det som senere skulle bli kjent som Dødspatruljen og Shottaz.
Ingen av ungdomsgjengene var villige til å vende det andre kinnet til, det var det gamle testamentet som rådet: Et øye for et øye.
En morderisk voldsspiral
- Konflikten fortsetter bare å eskalere, miljøene radikaliseres, aktørene blir mer profesjonelle og begynner å anvende mer våpen og mer vold. De begynner å tjene mye penger på narkotika, ran og bestillingsmord. Sosiale medier og den voksende svenske gangster-rappen blir også brukt som en plattform for å reklamere for gjengene og spre budskapet deres, forteller krimjournalisten.
Gjengene retalierer for hvert drap, og slik startet snøballen å rulle. Konflikten utvikler seg til en morderisk voldspiral som skal trekke hele Rinkeby ned i dragsuget.
- Ungdommene beskriver konflikten som en krig, og seg selv som soldater. Når man har et slikt tankesett, så blir det lettere å dehumanisere sine fiender, selv om de var noen av dine beste venner bare måneder tidligere. Det er så utrolig tragisk, det blir som tittelen av boka, man kjemper til alle dør.
Stillhetskultur
I skyggen av den ekstreme volden vokser en annen kultur frem, en stillhetskultur der ingen er villige, eller for redde til å snakke med politiet.
- Ingen av mordene som skjer på denne tiden blir oppklart av politiet, ingen blir dømt. Vitner ønsker ikke prate med politiet, og de lykkes ikke å sikre tekniske bevis, forteller Salihu.
Mødre nektet å vitne om drapet på deres egne sønner, eldre brødre planla blodig hevn under forhør om skytingen av lillebror.
- Man skal ikke undervurdere hvor påtakende redselen var på denne tiden. Hvis man vitner kan man risikere å bli drept, eller at noen nær deg blir det. Politiets nærvær i disse områdene var svært liten på denne tiden, og sakoppklaringsraten deres var katastrofal.
- Alt dette slo rot, og svekket tillitten til svenske myndigheter. Flere i disse utsatte områdene tenker også at politiet er rasister, og bare ønsker at de alle skal drepe hverandre.
- Savner forebyggende arbeid
I likhet med den norske politidirektøren mener Salihu at det er utsatt ungdom som er mest sårbare for å bli rekruttert inn i organisert kriminalitet.
- Mange fra utenforskapsområder søker seg til kriminelle miljøer fordi de ikke lykkes i skolen, ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, har problemer hjemme, eller sliter med dårlig psykisk helse. Norge har lykkes bedre med integrering i skolen og boområder, og det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere unge personer. Men det finnes norske ungdommer der ute som er villige. Da gjelder det å holde dem borte fra disse miljøene.
- Man må jobbe forebyggende både på lokalt og nasjonalt nivå. Det er viktig å få med seg foreldrene, for det er dem som kan nå barna best. Vi må heller ikke være naive når det kommer til barna, men lære dem hva som skjer og hva konsekvensene er, fortsetter Salihu.
- Hva er fremtiden for Sverige nå?
- Jeg er håpefull. Det som er bra med Sverige nå er at vi har et oppdatert problembilde. Vi utvider kriminalomsorgen, gir strengere straffer og er mer villige til å straffe unge kriminelle for grove forbrytelser som mord. Det kommer til å ta noen år før vi ser hva slags effekt dette vil ha. Det jeg savner mest er det forebyggende arbeidet. Hva skal man gjøre med segregeringen som fortsatt eksisterer? Hvordan skal vi hindre ungdom å søke seg til disse miljøene?
