BOK: Undertittelen til denne usedvanlig interessante boka er: «En beretning om en liten og i siste instans til og med ubetydelig episode i historien til en svært berømt familie».
Den berømte familien er altså familien til dagens leder i Israel, Benjamin Netanyahu, men i denne boka er han bare den mellomste av tre brødre og spiller en nærmest ubetydelig rolle.
«Familien Netanyahu»
Skjønnlitteratur
«Et overflødighetshorn av jødisk humor på sitt beste, i en ramme av enorme dilemmaer.»
Kulturkræsj
Det er faren og moren, Dr. Ben Zion Netanyahu og kona Tzila, som er hovedpersoner, i tillegg til fortelleren, den fiktive professoren Ruben Blum, og hans kone og datter.
Blum er ansatt ved et mindre, fiktivt universitet i den oppdiktede byen Corbindale, langt oppe i delstaten New York. Han får i oppgave av sin overordnede å koordinere besøket til den lærde Netanyahu som har søkt en stilling ved universitetet. Søkeren skal møte kommisjonen og holde foredrag, og han har tatt med seg kone og barn.
De rykker inn hos familien Blum, og det oppstår seriøse gnisninger – en real kulturkræsj mellom amerikansk og israelsk jødiskhet.
Dette foregår på 50-tallet, det er vinter og dårlig vær. Blums datter har spesielle problemer med formen på nesen sin, og besteforeldrene på farssiden og morssiden representerer to ganske så ulike tradisjoner i det jødiske miljøet i New York – enda en kulturkræsj.
Med et skarpt blikk for slike kontraster skriver Cohen seg inn i selskap med store amerikansk-jødiske fortellere som Philip Roth, Woody Allen og Paul Auster. I likhet med dem gir Cohen oss en virkelighetsbeskrivelse som er bisarr, fornøyelig og fengende – og umulig å bli klok på.
Et godt innblikk
Dør på stedet
Doktor Netanyahu er lærd i den hebraiske tradisjonen, og beklager at de som skal bedømme hans faglighet ikke mestrer hebraisk, og dermed ikke har tilgang til de tekstene han forholder seg til. Spesialfeltet hans er inkvisisjonen i Spania og Portugal på 1500-tallet, som særlig var rettet mot de konverterte jødene som hadde gått inn i kristendommen, etter at den mosaiske religionen ble forbudt på den iberiske halvøya.
Boka gir oss godt innblikk i hva denne inkvisisjonen dreier seg om, og om du går inn på nettet og søker ytterligere kunnskap, oppdager du at dette er viktige og avgjørende diskusjoner i dagens forståelse av jødisk identitet. Når ble jødiskhet omdefinert fra å være religion til etnisitet? Eller har det egentlig skjedd? Slike ting er det særs givende å sette seg inn i under våre tiders uforsonlige konflikter i det lovede landet helt øst i Middelhavet.
Beskrivelsen av tradisjonen Netanyahu den eldre – og trolig også de yngre – er eksponent for: Den høyreorienterte, praktiske, revolusjonære, «østlige» versjonen av sionismen, som ble fremmet av Ze’ev Jabotinsky, åpner store felter å fordype seg i.
Et smell av et klimaks
Men dette er ikke først og fremst noen lærdomsroman, det er en feiende flott, absurd, fabulerende saga med høykomiske hendelser som topper seg i en slags destruktiv, seksuelt ladet katastrofe – et smell av et klimaks som etterlater leseren målløs og vantro.
Hva er dette for slags tekst? Går det an å si slike ting om høyst levende og kontroversielle personer med enorm makt over andres liv og død?
Også det er et spørsmål man støter mot ved å lese denne boka, som på alle måter er verdt tida det tar å pløye gjennom de 280 sidene.
Først i forfatterens etterord får vi vite hva denne historien bunner i, og jeg skal ikke røpe annet her enn at fortellingen bygger på ting Joshua Cohen har blitt fortalt av den høyst ekte professoren Harold Bloom – ja, hovedpersonen Ruben Blum er en fritt oppdiktet avatar for Bloom, med åpenbare avvik fra hovedpersonen.
Et litterært vidunderbarn
Joshua Cohen (43) er et litterært vidunderbarn, med betydelige utgivelser bak seg. Denne boka vant Pulitzer-prisen i 2022, og tidligere har han i tillegg til en mengde skarpe essays skrevet seks romaner, hvor den mest kjente nok er «The Book of Numbers», som handler om det moderne overvåkingssamfunnet med et vell av assosiasjoner – ikke minst bibelske. Han var også involvert i arbeidet med varsleren Edward Snowdens selvbiografi, også en viktig, lærerik bok.
Cohens prosa er full av overraskende vendinger, merkverdige konstruksjoner, detaljbeskrivelser av pussige gjenstander. Han vrir og vender på virkeligheten med utallige glimt av velberådd kunstferdighet, noe som har gitt oversetter Preben Jordal mye å tygge på.
Slike store, ambisiøse og komplekse romaner fra nordamerikanske litterære eliter, står lagelig til for å falle pladask til jorda i oversettelser, men det er heldigvis ikke tilfelle her.
