«Skogen» av Anne Sverdrup-Thygeson
«Yes, Yes, Yes!» og «Helt vidunderlig!» var blant mine euforiske tittelforslag på sekser-anmeldelsen av denne fortellingen om den 350 millioner år gamle skogen, og det mangfoldige livet som rører seg der.
Vi lærer om bjørk, ask og alm, om vikingskip og stavkirker, om sopp og biller og tovinger og skrukketroll og spretthaler.
Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygesons illustrerte fortelling er faktatett og innsiktsfull, formulert med de vakreste og mest poetiske bilder. Den forteller at ingenting er mer levende enn et dødt tre, og gir oss også en betimelig advarsel mot vår skjødesløse herjing med den livsviktige skogen, og det utrolige livet som rører seg der.
Cathrine Krøger
Euforisk!
«Søstrene» av Jonas Hassen Khemiri
Fyndordene sitter løst i munnen når det er den svenske forfatteren Jonas Hassen Khemiri som er emnet for samtalen. Helt siden debuten hans, «Et øye rødt», har han begeistret med en særegen, dramaturgisk og uslåelig sjonglering av hendelser hentet fra virkeligheten, og begivenheter som har oppstått i og under skrivingen.
Det er tydelig at Khemiri vil mye med forfatterskapet sitt. Det viser han også med «Søstrene», som kom på norsk i år. Som før kaster Khemiri lys over de fremmedkulturelles vilkår i Sverige, han stiller spørsmålet om hva som gir innpass i det svenske storsamfunnet, og han skriver inn en skikkelse i boka som er skremmende lik ham selv.
Det vekker inntrykket om at Khemiris litterære prosjekt er dypt personlig. Det utrolige er at denne personlige brodden på langt nær skygger for den allmenne interessen boka har. Tvert imot evner Khemiri å vekke engasjement på tvers av lesekretser.
Med «Søstrene» kan leseren fryde seg over mer enn 650 sider med Khemiris renskårne fortellerglede, og en fortelling satt sammen slik at det er umulig å ikke måpe under lesingen.
Khemiris bruk av virkemidler er enestående, også når han skriver langt. Igjen viser forfatteren at han ikke trenger å ty til fiffige språklige vendinger for å holde på leserens interesse. Alle krefter er satt inn for å skru sammen et reisverk som er stramt så det holder. Å følge Khemiri utgivelse etter utgivelse, er fylt med like mye glede og spenning som jeg husker jeg opplevde da jeg leste den første boka hans.
Joakim Tjøstheim
Gripende avsløringer
«Hafni forteller» av Helle Helle
Danske Helle Helle har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger. I år er det romanen «Hafni forteller» som har sikret henne nominasjonen, i konkurranse med blant andre norske Niels Fredrik Dahl og Maria Navarro Skaranger.
Romanens Hafni skal skilles og legger ut helt alene på en «smørbrødreise» tvers gjennom Danmark, en heidundrende gourmet-utskeielse fra lune kroer til staselige gods. Under overdådigheten befinner det seg en kvinne som ikke vet hvem hun er, som ikke kan si nei og som slett ikke vet hvor hun er på vei. Helle Helles fine veksling mellom humor og sårhet gjør denne romanen til fascinerende lesning. Et must!
Inger Bentzrud
Så elegant gjort!
«Purgatoriet», av Dante Alighieri, gjendiktet av Erik Ringen
Dantes «Den guddommelige komedie» beskriver en besynderlig reise gjennom livet etter døden: først gjennom Inferno (eller Helvete), deretter gjennom Purgatoriet (eller Skjærsilden), så til Paradiset. Erik Ringen gjendiktet Inferno i 2017. I fjor kom hans gjendiktning av Purgatoriet.
Dante er Italias nasjonaldikter. Han nevnes ofte sammen med Shakespeare som en grunnstein for europeisk litteratur. Likevel er det første gang dette verket blir utgitt på bokmål!
I verket sitt er Dante selv hovedperson: Her virker han da også som et høyst levende menneske. Han gråter, smiler, rødmer, skjelver, svetter, blir blendet av lys og vemmes av stank. Han skvetter og blir forvirra, han blir kortpustet og andpusten, sulten og tørst, sliten og trøtt. Han har grunnleggende menneskelige sanser og følelser som vi alle kan kjenne igjen – selv om det har gått 700 år siden han skrev verket.
Ved å la diktverket sitt dreie seg om seg selv, og alle sine sanseinntrykk og følelser, er Dante forløperen for mye moderne romankunst.
Skal du lese en virkelig klassiker, så prøv deg på «Purgatoriet»!
Espen Grønlie
«De står i kø» av Per Dybvig
Jeg har med glede anmeldt flere av barnebøkene som Per Dybvig har illustrert. Den røffe, rufsete streken er ubetalelig og veldig gjenkjennelig. Han er blant våre fineste bildebokkunstnere.
En gammel favoritt er «Fremmed» med tekst av Trond Brænna, med flere. I «De står i kø» har Dybvig laget både tekst og bilder selv.
Jeg er ganske sikker på at dette blir årets beste norske bildebok!
Den stimulerer på så mange nivåer, er festlig, gøy og raffinert. Og ikke minst original, med et herlig tema som turneres på skakt vis. Litt Jon Klassen-aktig, og mer fargerik en klassisk Dybvig kanskje, men først og fremst utrolig snodig, varm og vellykket.
Maya Troberg Djuve
