Hopp til innhold

Viktor Amadeus II av Sardinia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktor Amadeus II av Sardinia
Født14. mai 1666[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Torino
Død31. okt. 1732[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Moncalieri
Rivoli[5]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Monark
  • King of Sardinia and Duke of Savoy (1720–1730)
  • konge av Sicilia (1713–1720)
  • Duke of Savoy (1675–1730) Rediger på Wikidata
EktefelleAnne-Marie d'Orléans (1684–)[6][7]
Anna Canalis di Cumiana (1729–)[6][7]
Partner(e)Jeanne Baptiste d'Albert de Luynes
FarCharles Emmanuel II of Savoy
MorMarie-Jeanne-Baptiste de Savoie
Barn
8 oppføringer
Marie-Adélaïde av Savoia
Maria Louise av Savoie
Maria Vittoria av Savoie
Victor Amadeus
Karl Emmanuel III av Savoia
Vittorio Francesco, Marquis of Susa
Maria Anna di Savoia, Principessa di Savoia[8]
Emanuele Filiberto di Savoia, Duc de Chablais[8]
GravlagtSuperga-basilikaen
UtmerkelserGrand Master of the Order of the Most Holy Annunciation
Signatur
Viktor Amadeus II av Sardinias signatur
Våpenskjold
Viktor Amadeus II av Sardinias våpenskjold

Viktor Amadeus II (født 14. mai 1666, død 31. oktober 1732) var hertug av Huset Savoia i periodene 16751720 og 17301732. Hans mor Marie Jeanne Baptiste var regent mellom 1675 og 1684. Viktor Amadeus ble først konge av Sicilia (17131718), men han ble tvunget til å endre tittelen og i stedet bli konge av Sardinia (17201730).

Innenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

Viktor Amadeus II foretok omfattende administrative reformer innen Savoia-Piemonte. I 1696 innførte han et intendantsystem basert på en fransk modell. Intendantene hadde ansvar for innkreving av skatter og håndheving av loven. I 1697 satte han i gang en undersøkelse, Perequazione, for å granske kirkens og adelens eiendommer og privilegier. Denne undersøkelsen var stort sett fullført i 1711. I 1717 reformerte han sekretariatsystemet i Torino og etablerte individuelle sekretærer for krig, innenrikssaker og utenrikssaker. Fra 1670-årene fikk han også opprettet en ny administrativ sone rundt hertugpalasset i Torino. Sonen inneholdt et militærakademi, krigsministeriet, et myntverk og en tollbod. Arbeidet med bygningene pågikk fremdeles da han døde.

Viktor Amadeus foretok også en rekke militærreformer. I 1690 etablerte han utvalgte militstropper for sine territorier. I 1714 evaluerte han militssystemet og lovfestet det. Fra 1713 startet han også etableringen av sin egen marineflåte, med basis i de begrensede sicilianske marinestyrkene han hadde fått bevilget.

Utenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

I morens regenttid var Savoia nært knyttet til, og sterkt avhengig av Frankrike, til tross for at territoriet var en stat i Det tysk-romerske riket. Savoia var i høy grad en fransk satellitt. Viktor Amadeus II brøt båndene med Frankrike ved å etablere allianser mot nabolandet både i niårskrigen og den spanske arvefølgekrigen.

Savoia ble sett på som en verdifull alliert i begge kriger på grunn av sin geografiske beliggenhet, noe som muliggjorde åpning av en front mor Frankrike fra sør. Savoia var avhengig av store utenlandske subsidier for å opprettholde hæren, spesielt fra England og Nederlandene. Under den spanske arvefølgekrigen dekket utenlandske subsidier nesten halvparten av kostnadene Savoia hadde med å kjempe krigen. I denne krigen gikk det spesielt dårlig med Savoia hær mot de mye større franske troppene, og det resulterte i en fransk beleiring av Torino i 1706. Byen ble befridd av en inngripen fra Det tysk-romerske riket under prins Eugene av Savoia.

En følge av Viktor Amadeus' bistand i den spanske arvefølgekrigen, var at han ble utnevnt til konge av Sicilia i 1713 ved freden i Utrecht som endte krigen. Viktor Amadeus II ble tvunget til å oppgi Sicilia i bytte mot det mindre viktige kongedømmet Sardinia i 1720, etter innvendinger fra en allianse på fire nasjoner, blant dem flere av hans tidligere allierte.

Religionsforfølgelse

[rediger | rediger kilde]

Viktor Amadeus II startet en religionsforfølgelse i stor skala av protestanter i Savoia og Piemonte (Vaudois) i 1685. Han ble imidlertid tvunget til å oppgi forfølgelsen i 1688, grunnet press fra de allierte i niårskrigen, England og Nederlandene. I 1694 innvilget han et toleransepåbud for protestanter.

Ekteskap og barn

[rediger | rediger kilde]

Viktor Amadeus II giftet seg første gang med Anne Marie av Orléans (27. august 166926. august 1728) datter av Filip I av Orléans og hans første kone Henriette Anne Stuart. Sammen fikk de barna:

Viktor Amadeus giftet seg også med Anna Teresa Canalis (16791769). Dette var et morganatisk ekteskap (et morganatisk ekteskap er ofte et bigamisk ekteskap inngått av en konge, hvor hustruen ikke oppnår status som dronning, og hvor barna ikke får arverett til tronen).

Med elskerinnen Jeanne Baptiste d'Albret de Luynes (16701736) fikk Viktor Amadeus følgende barn:

  • Vittorio Francesco Filippo di Savoia, Marchese di Susa. (16941762), som giftet seg med Donna Lucretia de Castro dei Duchi di Taurisano.
  • Maria Vittoria Francesca di Savoia, Marchesa di Susa (16901766).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Victor Amadeus II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Victor-Amadeus-II, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, oppført som Vittorio Amedeo II di Savoia, Re di Sicilia e Sardegna, The Peerage person ID p10278.htm#i102771, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, oppført som Vittorio Amedeo di Savoia, RKD kunstner-ID 444702, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Victor Amadeus II of Sardinia, Find a Grave-ID 84592229, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20221165881, besøkt 12. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p10278.htm#i102771, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]