Hopp til innhold

Pilormer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pilormer
Nomenklatur
Chaetognatha
Leuckart, 1854
Populærnavn
pilormer
Hører til
bilaterier,
vevsdyr,
dyr
Økologi
Antall arter: ca. 100
Habitat: saltvann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Pilormer (Chaetognatha) (gresk: chaite, «langt hår» og gnathos, «kjeve») er ei rekke av små, ormeliknende dyr.

Pilormene består av ca. 100 kjente arter som alle lever i saltvann. Lengden varierer fra 2 mm til om lag 10 cm. De har ikke organer for bevegelse, og regnes derfor som plankton. Pilormene er kjøttetere og beiter på annet dyreplankton – særlig hoppekreps og fiskelarver. De sporer byttet ved at de oppfatter vibrasjoner i vannet. De er sjøl bytte for større planktonetere.

Viktige arter i norske farvann er Eukrohnia hamata og arter av slekten Sagitta.

Slektskap

[rediger | rediger kilde]

Hvor pilormene hører hjemme i dyrenes stamtre, er fremdeles uavklart. Man har lenge trodd at de er deuterostomier på grunnlag av embryologien, men nyere studier peker heller mot slektskap med protostomiene. [1] Rundormer har vært foreslått som mulige slektninger.[2]

Pilormer er små og bløte og det finnes ingen sikre fossiler etter dem. Det er imidlertid mulig at i alle fall noen av de mikrofossilene som vanligvis grupperes som conodonter egentlig er fossiler av pilormer.[3] Om dette er tilfelle, har pilormer en rik og godt beskrevet fossil historie.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cavalier-Smith, T (juli 1998). «A revised six-kingdom system of life.». Biological reviews of the Cambridge Philosophical Society. 73 (3): 203-66. PMID 9809012. Besøkt 6. november 2015. 
  2. ^ Matus, D. Q.; m.fl. (2006). «Broad taxon and gene sampling indicate that chaetognaths are protostomes». Current Biology. 16 (15): R575–R576. PMID 16890509. doi:10.1016/j.cub.2006.07.017. 
  3. ^ Szaniawski, H. (2002). «New evidence for the protoconodont origin of chaetognaths» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 47 (3): 405. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]