Slipping rib syndrom er trolig en underdiagnostisert tilstand

Slipping rib syndrome gir typisk smerter i de nedre ribbeina som noen ganger stråler til ryggen, magen eller lysken. Ifølge flere studier er det sannsynligvis mange med tilstanden som aldri får diagnosen.

SLIPPING RIB SYNDROM: Rammer som regel kun den ene siden av kroppen. Foto: Alona Siniehina / Shutterstock / NTB
SLIPPING RIB SYNDROM: Rammer som regel kun den ene siden av kroppen. Foto: Alona Siniehina / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er slipping rib syndrom?

Slipping rib syndrom er en tilstand hvor nerven som løper mellom et av ribbeina blir irritert, og er årsak til smerte. Tilstanden er lite kjent, og kan ofte forveksles med andre sykdommer. Noen ganger tar det flere år før diagnosen stilles.

Slipping rib syndrom rammer oftere kvinner enn menn. Grunnen til det kan være hormonelle endringer som påvirker bindevevet. Tilstanden ses hos mennesker i alle aldrer.

Årsaker til slinpping rib syndrom

Årsaken til slipping rib syndrom er at nervene som løper mellom ribbeina, blir irriterte. Irritasjonen oppstår fordi de nedre ribbeina glir ut av deres normale posisjon, derav navnet slipping rib syndrom. På norsk kalles tilstanden ofte glidende ribbenssyndrom.

Det er vanligvis det åttende, niende eller tiende ribbein som rammes. De kalles for falske ribbein fordi de ikke danner ledd med brystbeinet, men i stedet er forbundet til den overliggende ribbensbrusken.

Hvis brusken løsner eller blir skadet, kan det føre til at de falske ribbeina forskyves, og glir under ribbeinet som ligger over. Nerven som ligger mellom ribbeina blir da klemt sammen, noe som gir smerter.

Tilstanden oppstår ofte etter et traume, for eksempel et fall, skader ved kontaktsport, tunge løft eller raske vridningsbevegelser, som fører til skade på bindevevet.

Kronisk hoste eller annen langvarig overbelastning kan også være årsaker. Noen tilfeller kan også forklares ved at pasienten har hypermobile ledd. Hormonendringer, for eksempel på grunn av graviditet, kan også påvirke bindevevet, og bidra til tilstanden.

Symptomer

Tilstanden oppstår som regel bare på den ene siden av brystkassa. Som oftest kommer smertene plutselig og viser seg deretter som en verkende smerte ved visse bevegelser som for eksempel latter, nys, hoste eller bevegelse av ryggen. Det er typisk at smertene kommer og går, og blir utløst -eller forsterket av visse bevegelser.

Smertene er ofte lokalisert til det åttende, niende eller tiende ribbein, og kan strekke seg fra midten av kroppen og ut til den ene siden. Hos noen stråler smertene bak til ryggen, magen eller lysken. Smertene lindres ofte hvis du kan finne stillinger som løsner trykket på den klemte nerven.

Du vet sikkert hvordan det er å «knekke fingrene» dine. Det er ikke uvanlig at den samme lyden og følelsen oppstår i brystregionen ved slipping rib syndrom.

Slik stilles diagnosen

Slipping rib syndrom kan være en vanskelig tilstand å diagnostisere – både fordi den er lite kjent, også blant leger, men i tillegg fordi tilstanden gir symptomer som likner på dem ved en rekke andre medisinske tilstander. I følge flere studier er tilstanden derfor sannsynligvis underdiagnostisert (2, 3, 4).

Legen vil stille diagnosen på bakgrunn av sykehistorien og en fysisk undersøkelse. Ofte vil det være mulig å trigge smerten og klikkfølelsen ved at legen hekter fingrene sine under de nedre ribbeina og trekker dem utover og oppover.

Kan det være noe annet?

Hvis legen er i tvil om symptomene skyldes andre sykdommer eller tilstander, vil det bli undersøkt for disse. Tilstanden kan nemlig være vanskelig å skille fra andre lidelser som:

Bildediagnostiske undersøkelser kan brukes til å utelukke annen sykdom, men vil ofte ikke kunne påvise slipping rib syndrom. Noen ganger kan man se et ribbein som stikker ut ved en CT-undersøkelse, men ofte vil undersøkelsen ikke finne noe unormalt.

En dynamisk ultralydundersøkelse kan være en hjelp. Dette er en undersøkelse hvor legen bruker ultralyd samtidig med at pasienten forsøker å trigge smerten ved for eksempel å hoste eller bøye magen. I noen tilfeller vil det da være mulig å se forskyvningen av ribbeina.

Diagnosen kan ofte bekreftes ved å sprøyte lokalbedøvelse inn i smerteområdet, slik at nerven blokkeres og smerten opphører for en stund. Noen ganger blir diagnosen først bekreftet endelig ved en operasjon.

Behandling

Smertene går ofte over av seg selv. Hvis du har milde smerter kan du forsøke behandling med vanlige, reseptfri smertestillende. NSAID som gel er et godt førstevalg.

Du kan også forsøke å lindre smertene med varme -og kuldebehandling. En viktig del av behandlingen er å unngå aktiviteter som trigger -eller forverrer smertene, inntil smertene er forsvunnet. Eventuelt kan behandling hos en fysioterapeut hjelpe.

Hvis smertene er veldig plagsomme eller vedvarende, kan legen sette en sprøyte med lokalbedøvelse eller kortison på smertestedet. Denne behandlingen kan gjentas flere ganger hvis det er nødvendig.

I sjeldne tilfeller er smerten så voldsom og langvarig at kirurgi kan bli aktuelt. Det er flere inngrep som blir brukt, for eksempel fjerning av deler av ribbeinsbrusken -eller deler av selve ribbeinet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring