Hudlege:

Du kan ikke alltid stole på en prikktest

Som alle andre medisinske tester, må også prikktesten tolkes med forsiktighet.

TESTEN foregår ved at en nål stikkes inn i huden gjennom en dråpe som inneholder mistenkt allergifremkallende stoff. Foto: Microgen / Shutterstock / NTB
TESTEN foregår ved at en nål stikkes inn i huden gjennom en dråpe som inneholder mistenkt allergifremkallende stoff. Foto: Microgen / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Allergi er at du blir syk av at immunapparatet ditt reagerer på ett eller flere bestemte stoffer i miljøet som kommer i kontakt med kroppen din. Et vanlige eksempel er at du blir tett i nesa og klør i øynene når du kommer i kontakt med pollenkorn, for eksempel fra bjørk, om våren.

Det finnes flere typer allergier, og derfor ulike tester. I denne sammenheng skal vi ta for oss prikktesten, som benyttes ved utredning av det vi kaller for straksallergier.

Straksallergiske reaksjoner er typisk rennende øyne, tett nese, elveblest, i alvorligste tilfeller blodtrykksfall, og som kommer raskt i løpet av halvtimen etter at man utsettes for det man ikke tåler.

Hva er prikktest?

Hvis man er allergisk mot noe, så betyr det i denne sammenheng at man har antistoffer i blodet som vil reagere på stoffet man ikke tåler, uansett hvor på kroppen man kommer i kontakt med blodet.

Ved prikktesten utnytter vi dette ved at vi prikker inn i huden, gjerne på underarmen, ulike stoffer, og hvis testen er positiv så reagerer huden med en allergisk liten hevelse innen 15-20 minutter, mot ett eller flere av stoffene.

Positiv prikktest betyr ikke nødvendigvis allergi

En av de største misforståelser i medisinsk praksis er den automatiske koblingen mellom allergi og positiv test. Allergi er det settet av symptomer du måtte ha. Veldig mange av oss vil slå ut på ulike tester, uten at vi har allergiske plager. Omvendt vil noen av oss ha allergier, der testene ikke slår ut. Altså må symptomer og tester vurderes samlet.

«Det har gått inflasjon i allergibegrepet, og det er de syke som taper på dette!» Hudlege Jan Øivind Holm

Som hudlege gremmes jeg over hvordan dette misoppfattes. Det tas blodprøver og tester i vilden sky, gjerne med et kommersielt tilsnitt, uten at prøvesvarene blir forankret og fortolket i en klinisk setting. Av den grunn har det gått inflasjon i allergibegrepet, og det er kun de syke som taper på dette, vet de legger unødvendige begrensninger på sin livsutfoldelse, for eksempel i form av ekstreme og næringsfattige dietter.

Alternativet til prikktest er blodprøve

Det går an med en blodprøve å måle de antistoffene som framkaller allergiske plager. Disse antistoffene kalles for IgE antistoffer. Men også her gjelder det samme fenomen; mange av oss har antistoffer uten at vi er syke. Vi kan si det slik at en positiv test er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å utvikle allergi.

Drøft svarene på tester med legen din!

Ikke la deg styre av positive tester, alene. Ta opp med legen din om testresultatene forklarer dine plager.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring