Plager fra nesen som ikke skyldes allergi

Så mange som 60 prosent av befolkningen kan ha den svært plagsomme tilstanden. Legespesialistene forklarer hva som hjelper.

IKKE-ALLERGISK RHINITT: Ikke-allergisk rhinitt er en svært vanlig tilstand. Foto: NTB Scanpix
IKKE-ALLERGISK RHINITT: Ikke-allergisk rhinitt er en svært vanlig tilstand. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ikke-allergisk rhinitt kjennetegnes av nesetetthet og rennende nese (gjerne rikelig, tyntflytende sekresjon) året rundt, uten at man finner noen allergier. Tilstanden kan være veldig plagsom.

- Tallene vi har er litt usikre, men det antydes at rundt 60 prosent av befolkningen har ikke-allergisk rhinitt. Noe av det er nok en såkalt lokal-allergisk rhinitt. Det er altså ganske normalt, sier Sverre Steinsvåg, overlege ved øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og Haukeland universitetssykehus, og professor ved universitetet i Bergen.

Steinsvåg forklarer at tilstanden er en inflammasjon, altså en betennelse i neseslimhinnen som ikke skyldes bakterier.

OVERLEGE: Sverre Steinsvåg. Foto: Norges Astma- og Allergiforbund
OVERLEGE: Sverre Steinsvåg. Foto: Norges Astma- og Allergiforbund Vis mer

Behandling som har best effekt

- Hva slags behandling har best effekt?

- Den beste og mest effektive behandlingen vi har, er nesespray med litt kortison. Regelmessig bruk er helt ufarlig – mengden er såpass liten at det ikke påvirker kroppen. Nesesprayen virker kun lokalt, og demper betennelsen som gir de typiske symptomene.

Steinsvåg forklarer at de aller fleste har god effekt av denne behandlingen.

- En slik nesespray kan brukes i uker og måneder eller livet ut – noe mange gjør. Men skal man oppnå effekt forutsetter det at man bruker det hver dag. Det er ikke en medisin man bruker av og til – da vil man ikke få effekt.

For å oppnå effekt, vil Steinsvåg anbefale å bruke nesesprayen daglig i tre måneder.

Dersom man ikke opplever bedring av nesespray med kortison, kan saltvannsskylling eller vanlige allergitabletter forsøkes. Steinsvåg mener saltvannsspray kan være et nyttig supplement.

Vil ikke føre til komplikasjoner

- Kan tilstanden gi komplikasjoner om man ikke får behandling?

- Nei, det er en plage som ikke vil gi ytterligere komplikasjoner, sier han.

Men det er enkelte ting man bør unngå for å ikke forverre plagene:

- Om man eksponeres for irritanter som tobakksrøyk eller annen type forurensning, for eksempel fra stearinlys og lignende, kan det forverre plagene, sier Steinsvåg.

Uklar årsak

Årsaken til at noen får ikke-allergisk rhinitt er usikker, men hos noen kan det være overforbruk av nesespray, mener Amer Niaz, øre-, nese- og halsspesialist ved Aleris Frogner.

- Det kan være hormonutløst. Det kan også oppstå på grunn av alkohol, medisinbruk (betablokkere, hjertemedisiner og enkelte medisiner for depresjon og angst, blant annet). Det er flere faktorer som spiller inn, sier Niaz.

SPESIALIST: Amer Niaz. Foto: Aleris
SPESIALIST: Amer Niaz. Foto: Aleris Vis mer

- Finnes det noen tiltak man kan gjøre for å redusere plagene selv?

- Trening og pusteteknikker kan ha effekt. Prøv å puste godt inn, og øv på å stimulere nesen selv. Skyll gjerne nesen med saltvann for å rense og stimulere, og prøv å unngå bruk av reseptfri nesespray, sier Niaz.

Ofte hatt langvarige plager

Pasienter som får diagnosen, har ofte hatt plager i lang tid. Allergi skal utelukkes, og kortison-nesepray bør testes i minst to-tre måneder.

- Dersom en ØNH-spesialist ikke finner noe galt, skal pasienten ta CT av nesen og bihuler. Dersom det ikke blir gjort noen funn, har pasienten sannsynligvis ikke-allergisk rhinitt, forklarer Niaz.

K.O.S-behandling

Ved Aleris tilbys K.O.S-behandling (kinetisk oscillerende stimulering), som ifølge dem gir signifikant lindring hos halvparten av pasientene med kronisk ikke-allergisk rhinitt.

Niaz mener at man skal prøve ut alt av konservative behandlingsmetoder før man forsøker K.O.S-behandling.

- Dette innebærer blant annet pusteteknikker, skylle nesen med saltvann og bruke reseptfrie alternativer, i tillegg til å utelukke allergi. Om det ikke hjelper, vil man forsøke nasale nesesteroider som kan dempe betennelse. Om det ikke har effekt, kan man vurdere kirurgi, sier han.

Aleris er de eneste i landet som tilbyr K.O.S-behandling. Det er en enkel og skånsom behandling, hevder de.

- Det man har tenkt er at det skal være en mellomstasjon mellom konservativ behandling og kirurgi. Behandlingen går ut på å legge en ballong i nesen som blåser seg opp og vibrerer. Dette skal stimulere nervesystemet, slik at nervene i nesen som har lukket seg, skal åpne opp og «våkne igjen» - enkelt forklart, sier Niaz.

Lite forsket på

Niaz understreker at behandlingsmetoden, som opprinnelig kommer fra Sverige, ikke er forsket mye på, men at det finnes pågående studier.

- Cirka halvparten av pasientene har effekt av behandlingen. Dette er noe vi tilbyr til pasienter som har prøvd alt, men fortsatt sliter med tett og rennende nese.

Det koster litt over 5000 kroner per behandling, og det vil ofte vær behov for flere behandlinger.

- Vi kan altså ikke gi noen garanti for at det vil ha effekt, men for de som har prøvd alt, kan det være et alternativ.

- Jeg vet at behandlingen benyttes, men behandlingen har ikke dokumentert effekt, sier Steinsvåg.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring