- Da jeg ringte hjem klokken 13, hadde ingen stått opp 

Få barn sa de. Det blir gøy sa de. Men rundt om i de tusen hjem kjemper tenåringsforeldre nå en kamp mot ville dovendyr, som nekter å stå opp om morgenen og å legge seg om kvelden.

Det er spesielt kombinasjonen av lang sommerferie for tenåringene – og foreldre som jobber og skal opp tidlig neste dag, som nå byr på utfordringer for mange.

Vi skal snart hanke inn psykolog Hedvig Montgomery for noen gode råd for hva gjør man med tenåringer som bare vil sove, mens angsten for at lediggang er roten til alt ond brer seg i foreldrekroppene. 

Siri Kristiansen er ferdig med dietter: - Skulle ønske jeg begynte med dette tidligere

Men aller først: En tilstandsrapport.

En mamma til en sønn på 16 og datter på 14, som velger å være anonym, beskriver det slik til KK:

- Jeg kjenner at det tærer på med to nattedyr i hus, når jeg selv skal på jobb og må stå opp klokken 07, sier hun og sukker tungt: 

- Da jeg ringte hjem fra jobb klokken 13, hadde ingen av dem stått opp.

- Ikke et sjekketriks

Tobarnsmoren, som i sannhetens navn ikke akkurat ser uthvilt ut der hun sitter, understreker at hun er sjeleglad for å slippe å vekke to trøtte tenåringer, og unner dem av hele sitt hjerte å sove ut.

Det er bare det, at det er hun som må bøte med sin egen nattesøvn.

- Når jeg kjenner lukta av et ostesmørbrød «in the making» klokken 02 på natta, og hører at YouTube durer et eller annet sted i huset, da vet jeg at jeg har tapt sommersøvnen for i år. Men som tenåringen selv sier: Hva er problemet - jeg har ferie.

Et sted langt bak i hukommelsens vidtflytende elv, kan også tobarnsmammaen huske hvordan det var å være tenåring:

- Jeg nøt de nattetimene i huset hvor alle andre sov. Eller jeg tror de sov - kanskje lå mamma våken også, og lurte på når det skulle bli stille i huset?

Dette ønsker foreldre å høre fra sine voksne barn

La oss også for artighets skyld svinge innom kvinneguiden.no, dette debattforumet som ingen forlater umerket.

Også når det gjelder temaet tenåringer er frontene steile og rådene sprikende.

Under overskriften «Krevende tenåring» skriver en desperat mamma følgende:

Hun nekter å legge seg, eller stå opp til rimelige tider. Vi har tatt bort telefonen på kvelden til et forbanna leven som vekker småsøsken. Vi holder på i timevis for å få henne til å stå opp, hun låser døren på rommet og det blir bare dårlig stemning.

Gi meg råd, vær så snill, avslutter mammaen, som i et nødskrik. 

Lærere får smykker i gave fra enkeltelever

«Dere må bare fortsette å sette hardt mot hardt», formaner en annen mamma, som kommer ilende til: 

Har en bonusdatter på 13 som også er slik, og far bare fortsetter å være streng med henne. Hun har ikke lås på døren, og han tok vekk låsen på badet, siden hun kunne bli der inne i timesvis og det ble basketak med broren som ikke kom seg på do.

En tredje som skriver, er også en tydelig tilhenger av den harde linjen, og henviser til gamle dager, da alt som kjent skal ha vært så mye bedre: 

Slik atferd hadde aldri blitt tolerert. Antakeligvis hadde de fått juling så det sang etter. Juling er ikke ok, men jeg må si at mange foreldre i dag må få på plass autoriteten sin. Virkelig. Hormoner eller ei, slik oppførsel hører ingen sted hjemme. Det hadde aldri blitt akseptert her i heimen, i alle fall.

Linn vil være husmor: - Til barnets beste

Fra en av de mer moderate stemmene i forumet kommer imidlertid denne milde brisen: 

Sender deg en god klem - dette er en krevende periode! Men det kommer et fint menneske ut i andre enden.

«Fortell tenåringen så ofte du kan at du er glad i henne og at hun er et flott menneske! De er sårbare bak alt dramaet» minner en annen om.

Ikke overraskende er også psykolog Hedvig Montgomery mild i sitt syn, ja som en varm føhnvind, kommer hun inn i mailboksen.

Fikk feil navn i dåpen

«Har du noen gode råd til hva foreldre kan gjøre med tenåringer som bare vil sove lenge i ferien?  Og som forstyrrer foreldre på nattestid, som trenger søvnen til neste arbeidsdag? Innføre faste vekke/legge tider eller bare la dem surre på i sin egen hormontåke? Eller noe helt annet? », har vi spurt henne. 

- Alt familieliv handler om å tilpasse seg hverandre og der de ulike i familien befinner seg akkurat nå, svarer Montgomery på sin utpregede forståelsesfulle måte.

Ammenekt: - Gufs fra fortiden

Hun minner videre om:

- For de minste barna står vi opp gry-tidlig og vakler trøtte inn i dagen. For tenåringene er det altså motsatt. Det viktigste å vite er at tenåringene faktisk trenger å sove, særlig når de står i den hardeste puberteten. 

- Og så får man løse det etter beste evne – og passe på å faktisk ha litt fin tid med dem også! For dere er stadig familie, selv om et av barna er i sin egen verden akkurat nå.

- Vil at de skal vite hvordan det kjennes å få en trøkk

Til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har Montgomery tidligere også gitt disse konkrete rådene om tenåringer og søvn. 

• Ha respekt for tenåringene – kjeft og masing hjelper ikke.

• Hjelp dem i gang om morgenen – vis forståelse.

• Vær klar over at alenetid på kvelden er verdifult for dem.

• Snakk med tenåringene om viktigheten av søvn i stedet for å bruke det mot dem – unngå anklager.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no