Krigen i Ukraina:

Russisk krigsblogger kritisk: - Store mangler

Én av Russlands største krigsbloggere går ut mot manglende militær framgang. Kritikken får neppe hoder til å rulle, ei heller hans eget, mener ekspert.

KRITISK (MEN IKKE FOR MYE): En russisk krigsblogger går ut mot Vladimir Putins krigsinnsats i Ukraina, men holder det til sak og ikke person. Det kan tyde på flere ting, ifølge etterretningsekspert. Foto: AFP / NTB
KRITISK (MEN IKKE FOR MYE): En russisk krigsblogger går ut mot Vladimir Putins krigsinnsats i Ukraina, men holder det til sak og ikke person. Det kan tyde på flere ting, ifølge etterretningsekspert. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert

Grunnleggeren av den russiske Telegram-kanalen Rybar, militærblogger Mikhail Zvintsjuk, kritiserer det russiske militærets manglende evne til å skape militær framgang på slagmarken i Ukraina.

Det gjør Zvintsjuk i et intervju med nettavisa Banjaluka.net, som utgis i Republika Srpska, den serbiske delstaten i Bosnia-Herzegovina, som har tette forbindelser til Russland.

Zvintsjuk påpeker blant annet store mangler ved det russiske militærets evne til å samhandle og på den måten gjennomførre større erobringer.

Det er andre gang på kort tid at Zvintsjuk har kritisert innsatsen til det russiske militæret, ifølge den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW).

ANGREP: Ukraina iverksatte over natta et massivt droneangrep i den russiske regionen Krasnodar og på Krim-halvøya. Det russiske forsvarsdepartementet sier til Ria at de har skutt ned til sammen 70 droner. Video: Daniel Wiese/Dagbladet TV Vis mer

- Åpenbart for alle

ISW beskriver Zvintsjuks uttalelser som «uvanlig» ærlige og kritiske. Likevel er neppe kritikken i seg selv egnet til store reprisalier, mener Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).

- At krigen var dårlig planlagt, er åpenbart for alle. Det er også kjent at russerne sliter med å operere i større forband (i militær sammenheng en større, sammensatt avdeling, journ.anm.) over brigadenivå. Det vi har sett og ennå ser i krigen, er at Russlands framgang først og fremst skyldes mindre infanterigrupper som støttes av artilleriild og kanskje noe luftstøtte. Det gir ikke den store fremdriften, sier Røseth, som også leder Ukraina-programmet ved FHS, til Dagbladet.

Telegram-kanalen Rybar, som har 1,2 millioner abonnenter, skal ha bånd til Kreml.

- Det antas at de, etter press fra FSB, kan ha delt informasjon som russiske myndigheter ønsker å få ut. De er uansett partiske på Russlands side, og noen ganger kan de ha deltatt i russiske myndigheters informasjonsstrategi, sier Røseth.

UKRAINA: Det ukrainske forsvaret hevder å ha ødelagt over sju tusen russiske stridsvogner siden starten av Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Reporter: Edward Stenlund. Video: Ukrainas 68. «Jaeger»-brigade / X. Vis mer

Kan være styrt

Det åpner derfor mulighetene for at kritikken Zvintsjuk deler, enten er styrt av russiske myndigheter eller på forhånd velsignet av det russiske maktapparatet.

- Jeg vil anta at det uansett klarert. Kritikken går ikke etter bestemte personer eller maktapparatet generelt, den gjenspeiler bare realitetene. Jeg tror nok de fleste høytstående offiserene i det russiske militæret vil nikke anerkjennende til dette, sier Røseth.

Hvis kritikken er styrt av russiske myndigheter, kan målet være å påvirke militæret, mener Røseth.

- Jeg tror først og fremst at dette er en åpen og ufarlig kritikk, men er den styrt, er det i tilfellet aktører i det russiske maktapparatet som vil bruke offentlige kanaler til å presse, oppmuntre eller påvirke forsvarsledelsen til å begynne å ta grep, sier etterretningslæreren.

- Vi må skille mellom krigsbloggerne som angriper enten Putin eller andre i det russiske regimet, som den fengslede Igor «Strelkov» Girkin, og andre som påpeker at russerne ikke kjemper optimalt. Zvintsjuk og Rybar havner i sistnevnte kategori, legger Røseth til.

NATO: Under et besøk i Helsinki uttaler Nato-sjef Jens Stoltenberg seg om manglende militær støtte til Ukraina. Video: Reuters Vis mer

- Kan skape utfordringer

At intervjuet blir gitt til en nettavis fra Republika Srpska, har betydning, påpeker Røseth.

For selv om Republika Srpska formelt er en del av Bosnia-Herzegovina, er det dominerende politiske ønsket innad i den såkalte republikken å oppnå størst mulig grad av selvstyre.

Delstaten ble opprettet etter fredsavtalen som fikk slutt på Bosnia-krigen i 1995. Majoriteten av befolkningen er etniske serbere, som historisk sett har et godt forhold til Russland.

- Dette er et sted som virkelig ser til Russland som den store slaviske foresatte som kan støtte interessene til Republika Srpska. Der har Russland mye resonnans for sine narrativer, og kan lett spille opp befolkningen og oppmuntre republikken til å skape dilemmaer og utfordringer for både FN og EU, som er til stede, sier Røseth.

Krigen i Ukraina