I første valgomgang søndag fikk RN, partiet til Marine Le Pen, 29 prosent og sammen med allierte 33 prosent av stemmene. Det er en kjempeseier for et parti som har årtiers politisk ørkenvandring bak seg.
For president Emmanuel Macron, som helt overraskende oppløste Nasjonalforsamlinga og utlyste valg, er dette et nederlag som nok blir ødeleggende for hans ettermæle. Hans parti, som nå heter Ensemble (Sammen), måtte nøye seg med 22 prosent oppslutning. «Macrons leir er nærmest utradert», sa Marine Le Pen til jubel fra sine egne. Det er en overdrivelse. Men Macron hadde tenkt seg en revansj etter nederlaget i valget til Europaparlamentet. Det fikk han slett ikke.
Men den mangfoldige venstrealliansen Ny Folkefront (NFP) gjorde også et godt valg med over 28 prosent av stemmene. Det skaper spenning foran andre og avgjørende valgomgang søndag.
Det tidligere så mektige konservative partiet Republikanerne (LR) fikk bare 6,7 prosent av stemmene. Foran valget oppsto det fullt opprør i partiet mot lederen Eric Ciotti, som ville inngå samarbeid med Le Pen. Resten av partiets lederskap vedtok da enstemmig å avsette ham. Dermed var partiets valgkamp for det meste ødelagt.
Et vågestykke fra president Macron
Le Pen har gjort Jordan Bardella til partileder i RN. Han skal bli statsminister dersom partiet skal danne regjering. Andre valgomgang blir «det viktigste valget i Frankrikes historie som republikk», uttalte Bardella utpå valgkvelden. Han vil bare bli statsminister, har han sagt, dersom partiet får reint flertall. Det vil si 289 av de 577 setene i nasjonalforsamlinga. Det er ikke nødvendigvis innen rekkevidde. «Ingenting er vunnet ennå. Det er andre valgomgang som avgjør. Vi må få reint flertall for å få Jordan Bardella utnevnt som statsminister», sa Le Pen til sine velgere for å holde dem mobilisert.
I første omgang er bare 75 seter av de 577 fordelt. 37 av dem gikk til RN og 32 til Ny Folkefront. Det kreves mer enn 50 prosent av stemmene for å bli valgt i første omgang. I de valgkretsene hvor ingen vant i første omgang går de to med flest stemmer videre til andre. Men det gjør også andre dersom de fikk mer enn 12,5 prosent oppslutning. Med den høyeste valgdeltakelsen etter 1978, på nær 67 prosent, blir det mange valgkretser der tre og noen få der fire kan delta i andre valgomgang. I mer enn 300 kretser blir det tre og i seks blir det fire.
Jean-Luc Mélenchon fra NFP oppfordret alle kandidater fra hans valgforbund, som kom på tredjeplass, til å trekke seg til fordel for en annen kandidat som kan demme opp for ytre høyre.
Macron tok også til orde for en bred republikansk front mot ytre høyre. Men det kommer ikke på tale å gi støtte til de kandidatene i NFP som tilhører Mélenchons parti, Det Ukuelige Frankrike (LFI). I den mangfoldige Ny Folkefront er det imidlertid mange såkalt moderate fra fra ulike partier, som Sosialistpartiet (PS), deriblant tidligere president François Hollande.
Dersom ikke ytre høyre får reint flertall og RN skal danne regjering, går det mot en helt uavklart parlamentarisk tilstand hvor landet på det nærmeste blir uregjerlig. Det kan være duket for månedsvis med forhandlinger. Macron kan etter Grunnloven ikke utlyse enda et nyvalg før det har gått ett år. Fram til han skal gå av som president i 2027, er det duket for mye politisk turbulens enten utfallet blir det ene eller det andre.
Macrons siste tre år som president er ødelagt. Å utskrive nyvalg var et politisk vågestykke av de sjeldne. Han tok avgjørelsen nærmest i enerom. Ytterst få rådgivere var med på dette. Hans statsminister, Gabriel Attal, fikk varsel kort tid før Macron kunngjorde valget i fjernsyn.
Macron har i mange år snakket om «ikke høyre, ikke venstre», han ville altså samle Frankrike rundt midten. Nå heter partiet hans Sammen. Men Macron har i stedet splittet Frankrike som aldri før i etterkrigstida. De tidligere «styringspartiene», Republikanerne (LR) til høyre og Sosialistpartiet (PS) til venstre, ligger begge i ruiner. Og Macrons flokk i midten er ikke i stand til å samle landet.
Det er en kraftig svekket Macron som går inn i sine siste år i Élysée-palasset. Og i EU vil Frankrikes stemme ikke lenger ha samme vekt.
