Frankrikes president, Emmanuel Macron, har aldri vist noen frykt for å ta politisk risiko, og han har klart seg hver gang. Men dette vågestykket, ved å oppløse Nasjonalforsamlinga og utlyse valg, overgår alt. Knapt noen politiske iakttakere tør påstå å forstå hvorfor han gjorde dette.
Macron står i fare for å være den presidenten som åpnet maktas dører for ytre høyre, for Marine Le Pen og partiet Nasjonal Samling (RN), akkurat det han vil hindre. Han kan måtte leve i politisk samboerskap med Jordan Bardella, «kronprinsen» til Le Pen, som statsminister. Og han kan måtte dra til toppmøtene i EU i følge med ministre fra RN.
Le Pen skyver fram Bardella som statsminister-kandidat, han som var listetopp i valget til Europa-parlamentet. Hun vil spare seg for politisk slitasje fram til hun igjen vil forsøke å bli president i valget i 2027.
Etter det sviende nederlaget i valget til Europa-parlamentet 9. juni, hvor hans valgforbund Ensemble (Sammen) fikk mindre enn halvparten så mange stemmer som ytre høyre i RN, kan det virke som Macron straks ville gi velgerne et ultimatum: Vil dere virkelig regjeres av ytre høyre?
Macron kan ha håpt å samle moderate velgere fra den sterkt splittede venstresida og moderate velgere fra den konservative høyresida i Republikanerne (LR) til sin flokk i Ensemble i en felles front mot ytre høyre. Det ser slett ikke ut til å lykkes.
Riktig nok klarte han straks å sprenge de konservative i LR innenfra. Deres leder, Eric Ciotti, foreslo å stille felles lister mellom LR og Le Pens RN til kamp mot både Macron og venstresida. I et slags kupp sendte han alle ansatte ved partiets hovedkvarter hjem og låste seg inne der. Resten av partiets ledelse samlet seg da i et annet møtelokale og avsatte Ciotti og kastet ham ut av partiet, noe han har gått rettens vei for å få kjent ugyldig. I dette komiske dramaet klarte generalsekretæren i LR å «gjenerobre» hovedkvarteret fordi hun hadde egne nøkler.
Ciotti ser ikke ut til å få følge med mange i partiet til fellesskapet med Le Pen. LR har sine røtter tilbake til Charles de Gaulle og frihetskampen mot Nazi-Tyskland. RN har røtter i grupper som samarbeidet med det nazi-vennlige regimet under okkupasjonen.
Venstresida klarte å samle seg overraskende fort i Ny Folkefront (NFP). De mange partiene som der inngår, har klart å fordele alle de 577 valgkretsene seg imellom for å prøve å motstå ytre høyre og Macron. Men her spriker det fortsatt mye. I helga kom den omstridte lederen for Det Ukuelige Frankrike (LFI), Jean-Luc Mélenchon, ut fra ei uke i taushet og uttalte at han vil bli statsminister om venstresida vinner. Han fikk straks svar.
«Hvis han vil være nyttig for Ny Folkefront bør han tre til side og tie», sa tidligere president François Holland fra Sosialistpartiet (PS). Han har sagt seg villig til å stille til valg i en krets og bidrar til et mer moderat inntrykk av venstresida. Nei, svarte også lederen i Kommunistpartiet (PCF), Fabien Roussel, til Mélenchon, dette er det ingen enighet om.
Håpet synes tynt for Macron. I meningsmålingene leder Nasjonal Samling (RN) under Le Pen og Bardella med 35 til 36 prosent oppslutning foran første valgomgang. Dette kan gi 200 til 280 seter i Nasjonalforsamlinga. Men det kreves 289 av de 577 setene for å ha reint flertall. Bardella har sagt at han bare vil danne regjering med reint flertall.
De konservative i LR får ikke mer enn 6 til 7 prosent oppslutning.
Venstresida får i målingene 27 til 29 prosent av stemmene. Det kan gi alt fra 150 til 210 seter.
Macron og hans Ensemble kommer på tredjeplass med i gjennomsnitt 20 prosent i målingene. Det gir ikke mer enn mellom 80 og 110 seter. Det er et kraftig fall fra de 250 folkevalgte de hadde før Macron sendte dem hjem og utlyste nyvalg.
Det ser ut til å ende med et flertall mot ytre høyre, men der RN blir den største gruppa i salen. Ny Folkefront kan opplagt ikke samarbeide med Nasjonal Samling. Macrons Ensamble kan vanskelig samarbeide med venstresida når venstresida blir sterkest, og de to får kanskje heller ikke flertall sammen. Spansk-franske Manuel Valls, som i to år var fransk statsminister under president Hollande, ser for seg et uregjerlig Frankrike. Macron har «drept» det styrende flertallet, sier hans tidligere statsminister Èdouard Philippe.
I EU grubler man over hvorfor den glødende europeeren Macron fant på å sette Frankrikes rolle som pådriver i EU i fare og åpne døra for EU-tvilere til høyre og venstre.
