KONSERT: Det er ikke til å komme unna at gjennomsnittsalderen blant medlemmene i bandene på en festival for særlig heavy metal er ganske høy. Det må selvfølgelig være plass til pionerer som Judas Priest, Uriah Heep og Metallica, men det er også veldig fint at det er framtida som får avslutte festivalen - på hovedscenen. Medlemmene i Greta Van Fleet er fortsatt i 20-åra. Men var det amerikanske bandet rett og slett årets største hype på Tons of Rock? Og levde de opp til hypen?
Greta Van Fleet
«Innfrir ikke de høye forventningene.»
Flashy
Fram fra røyken kommer fire kjekke, unge herrer i sine fineste klær. Et par av dem har sittet ekstra lenge i sminkestolen, og har virkelig hentet fram sine feminine sider. De kunne kommet rett fra dagens Pride-parade. Det er visstnok Elton Johns «skyld». Han rådet dem til bli litt mer flashy. Og det er de blitt. Der skiller de seg i hvert fall fra Led Zeppelin, som de, ikke uten grunn, stadig blir sammenliknet med.
Grammy-pris
Mange hadde store forventninger til tvillingbrødrene Josh (vokal) og Jake (gitar) og broren Sam Kiszka (bass/piano) pluss Daniel Wagner (trommer), som avsluttet hele den fire dager lange festivalen. Det er ikke rart, de har høstet både Grammy-nominasjoner og -pris.
Gruppas tredje fullengder, det Grammy-nominerte fjorårsalbumet «Starcatcher», er produsert av Dave Cobb, kjent for å ha løftet karrieren til artister som Rival Sons, Chris Stapleton, Brandi Carlile og ikke minst Jason Isbell.
Skuffende
Ca. 150.000 mennesker har vært innom Ekebergsletta fordelt over de fire dagene, og det aller meste har forløpt bra. Men – den siste dagen ble skuffende når det kommer til headlinerne. ZZ Top var kule å se på, men musikalsk var de en nedtur. Greta Van Fleet kunne rettet opp inntrykket, men det ble, for å si det enkelt, for mye skriking og for lite ull. Også der skliller de seg fra Led Zeppelin.
Robert Plant
For å ta det en gang for alle: Greta van Fleet må leve med sammenlikningen av åpenbare grunner. Ingen kan måle seg med Robert Plant, men Josh Kiszka er i nærheten, helt inn til de spesielle fraseringene og koringene – sjøl om han har uttalt at det ikke har vært noen intensjon. Men det er på plate. Gitarbror Jake har studert Jimmy Page inngående, så når du legger sammen de to er det vanskelig å komme utenom at det likner.
Også stilmessig minner musikken, med sin miks av hardrock og powerballader, så til de grader at jeg i starten hører både «Whole Lotta Love» og «Black Dog» i samme låt. Plant har da også sjøl sagt om dem at de er «Led Zeppelin I» og at Josh «is a beautiful little singer». Om du, som Plant, kjøper det som et slags premiss er det fullt mulig å ha det fint på en Greta-konsert. Men det må også være lov til å mene at de ikke når forbildene lenger enn til kneskålene.
Mye mas
«I hope I passed the audition» spøker vokalist Josh etter åpningslåten «Falling Sky». Det beste jeg kan si om ham er at han synger reint, for om han vil låte som Plant må han slutte å skrike så mye og så lenge. Han må slutte å mase så fælt! Her er han mye nærmere AC/DCs Bon Scott enn Plant.
Gitarbror Jake kommer mye bedre ut av det når han driver «The Archer / Lay Down (Candles in the Rain)» så langt det er mulig og litt til i en (for) lang gitarsolo med intens tromming fra Danny Wagner.
«Norwegian Wood»
Et høydepunkt blir progrock-øvelsen «Meeting The Master», som får en kledelig Beatles-innledning av Jake på kassegitar. Vi snakker selvfølgelig om «Norwegian Wood». De får med seg publikum på balladen «Light My Love». Men det er mye bevegelse i publikumsmassen nå. Det er deres første gang i Norge, og av festivalen blir de presentert som en «rocksensasjon». Men jeg tror ikke de unge herrene fra Michigan lever helt opp til forventningene. Jeg innbiller meg at publikum deler seg sånn cirka i to: Enten liker du dette - eller så liker du det ikke.
Det drar seg mot slutten, og «Highway Tune» kler dem godt. En barfot bror Sam byr på en bassolo mens Josh deler ut hvite roser til publikummere på første rad. Han har byttet drakt igjen, like tettsittende og «avslørende» som de to andre. Kanskje de ikke burde hørt på Elton John og konsentrert seg mer om å skrive og spille original musikk.
Etter 75 minutter er det slutt på Tons of Rock. Men - det blir festival neste år også!
