Hva leser du nå? Og hva synes du?
- I det siste har jeg forberedt årets Litteraturtog, og har derfor lest veldig mye. Vi har så mange veldig gode forfattere med oss, og alle skriver personlig, klokt, gjenkjennbart – noen ganske rått. En av de råeste i verden for tiden, er Virginie Despentes, som jeg skal snakke med på siste togstopp, på Røros. En av fransk litteraturs største stjerner skriver inn til beinet, fylt av kjærlighet, ømhet og empati med de vindskeive karakterene sine, og samtidig så renner det over av humor og fantastiske fornærmelser. Despentes er helt unik.
Kronprinsesse Mette-Marit møtte «stjernepar»
Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg? Og hvorfor?
- «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren gjorde et stort inntrykk på meg som barn. Boken handler om hva det vil si å være modig, og om søskenkjærligheten mellom de to brødrene i fortellingen. Lindgren skriver som ingen andre om døden, og om kampen mellom det gode og det onde. Boka har alt. Fortsatt må jeg gråte litt når jeg leser den slitte utgaven min.
Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg? Og hvorfor?
- Da jeg jobbet med Geir Gulliksen i arbeidet med antologien vi redigerte i 2019, «Hjemlandet», tullet vi masse om dette – at han kunne skrive om meg. Vi ble vel enige om at det ikke var noen god idé. Hverken for han eller meg.
Hvilken selvhjelpsbok leste du sist? Når og hvorfor?
- Jeg synes kanskje at de beste selvhjelpsbøkene er de skjønnlitterære bøkene. Det er ofte i diktningen at forfatterne kommer nærmest virkeligheten og det egentlige livet. Likevel er «Tiny beautiful things» av Cheryl Strayed en nydelig, klok bok med tekster fra den anonyme svar-personen i nettmagasinet «The Rumpus» – som altså viste seg å være Strayed. Folk skrev inn til henne om alt mulig de lurte på, og fikk svar. Og svarene er så innsiktsfulle, kloke og fulle av humor at man nesten blir et litt bedre menneske av å lese boken.
Hvilken bok har du smuglest? Når og hvorfor?
- Jeg prøvde meg en gang på «50 shades of grey». Det er nok det nærmeste jeg har kommet smuglesing.
Hvilken romankarakter kan du ikke fordra? Hvorfor?
- Det er ikke så mange jeg ikke kan fordra, men jeg trenger karakterer som er troverdige. Tilbake til starten: Jeg liker Virginie Despentes’ karakterer fordi de lever ekte liv, med masse feil og mangler. De er ærlige med seg selv. De prøver så godt de kan. Og forfatteren klarer å vise så mye empati med dem, at vi som lesere blir glade i dem. Det synes jeg er god litteratur.
