Bok: «Jeg kan bli «litt mye» noen ganger, har jeg fått høre. Spesielt i superuka. Jeg kan virke for gira, tror jeg.»
Det er sikkert og visst, Line Tiller. Jeg-fortellingen om Superuka er så hypergøyal og overenergisk at det selger-aktige språket står i veien for mye nyttig stoff.
Hva Superuka er? Jo, det er perioden du har eggløsning. Den er ifølge Tiller helt super-duper fantastisk. Eller for å si det med en av bokas mange spinnville bilder: «Et par dager før egget popper, fyker en strøm av kule hormoner rundt i kroppen din som en Red Bull toppet med irish coffee iblandet noen linjer naturlig kokain».
Superuka
Sakprosa
«Tillers pubertale språk og spinnville bilder står i veien for det som kunne vært en nyttig bok om kvinners hormonelle liv.»
Les din truse
I Superuka, forteller Tiller, blir du penere, mer kreative, energisk og seksuelt attraktiv. Ja, du lukter til og med bedre.
Hun gir råd om å bruke uka til «å skape innovasjon, kunst, løsninger, litteratur, alternativer, vennskap og forståelse», men også til å skaffe deg et ligg eller to ved gni litt vaginafukt i halsgropa før du går på byen. Da får du napp.
Det finnes åpenbart en hel industri der ute med mensapper og syklusapper og selvhjelpslitteratur og hormonterapi, der det er vanlig å dele kvinnesyklusen inn i årstider.
Disse kan leses av trusens innhold: Du lekker blod om vinteren, melk om våren, gelé om sommeren og muligens litt cornflakes om høsten.
Høysensitive med ADHD
«Inni meg klukker det om våren. Jeg vil ligge. Jeg vil danse. Jeg blir hormonell, som de sier. Sent om høsten kan det gå is igjennom blodårene mine bare en melding tikker inn. Jeg vil grine. Jeg vil være alene.» forteller Tiller.
I den premenstruelle høsten drar hun derfor helst på hytta, der hun sitter i lotusstilling ved storhavet og nikker sakte i takt med myrullen. Mens venninnen Esther forlater mann og barn for å leve alene i skogen et døgn. Esther har ADHD og er både introvert og høysensitiv, ifølge Tiller.
Mine assosiasjoner går til prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengs «Sensitive barn», med sine råd om hvordan skjerme deg og dine høysensitive barn for plast og eksos og støy og de mange slemme lavsensitive barna som finnes der ute.
Gud bevare oss for noe møl
Riktignok har Tiller mer bakkekontakt enn prinsessen og co, og minner om at ikke alle har mulighet til å leve et liv etter hormonene sine, men viser blant annet til den svenske organisasjonen Mensen, som anbefaler arbeidsplasser å utvikle «menslisenser», der de kurser ansatte og ledere slik at de kan tilrettelegge for kvinners hormonelle liv.
Det er ellers mye godt og nyttig i denne boka, som også har de obligatoriske trenings- og kostholdsrådene. Jeg skulle bare ønske Tiller hadde dempet det pubertale språket.
Nå tilhører nok ikke jeg målgruppa, som virker å være kvinner rundt førti. Men selv de må da bli svimle av å loses gjennom «super–motherfucka–uka» i en bok som flommer over av bilder som at «sperm og slim er bestevenner – like glad i å shake, shake, shake».
