Hopp til innhold

Vassdrag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et skjematisk vassdrag. Den stiplede linjen er vannskillet, som markerer yttergrensen for vassdragets nedbørområde

Et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørområde, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller ei større elv.

Fjellkjeder og andre høydedrag utgjør ofte et vannskille.

Amazonas er verdens største vassdrag, med et nedbørfelt på 6 144 727 km², noe som utgjør en tredjedel av Sør-Amerikas areal. Europas største vassdrag er Volga (1 410 994 km²).

Vassdrag i Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vassdrag i Norge

I Norge finnes det om lag 4000 vassdrag, hvorav nærmere 3000 enten er lengre enn 10 km eller har sjøer som er større enn 1 km².[1] Norges største vassdrag er Glommavassdraget, med et nedbørfelt på 41 917 km².

25–30 % av Norges vassdrag er regulert for kraftproduksjon [trenger referanse].

Ulike vassdragsmønstre

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av forskjellige typer vassdragsmønstre:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer 1996. ISBN 82 504 2241 4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]