Hopp til innhold

Syenitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Syenitt
Hovedmineralmest alkalifeltspat, men også plagioklas noe augitt og litt (mindre enn 5 %) kvarts (SiO2 )
Gruppemagmatisk
Tetthet i g/cm3Lys syenitt: 2,73
Mørk syenitt: 2,71
Bruksområdebygningstein, interiør, gravminner m.m.
AnnetLys syenitt:
Vannabsorpsjon: 0,12
Mørk syenitt:
Vannabsorpsjon: 0,34
Liste over bergarter

Syenitt er en magmatisk bergart (vulkansk), en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består hovedsakelig av alkalifeltspat, men inneholder også plagioklas, noe augitt og litt (mindre enn 5 %) kvarts (SiO2 ).[1]

Syenitten er, i norsk steinindustri, den bergarten som har størst økonomisk betydning av de magmatiske dypbergartene. Denne bergarten har som bearbeidet overflate (polert), et vakkert lysspill. Dette oppnås dersom overflaten er i fargeplanet. Dette ligger på skrå, ca. 75° vinkel. Det er av økonomisk viktig betydning at blokkene i bruddet følger dette fargeplanet. Men denne skrå vinkelen er med på å gjøre uttak av blokker vanskelig. Syenitt inneholder lite kvarts og har dårlige kløvegenskaper. Steinbruddene regner med et svinn på over 90 %, på grunn av bergartens dårlige kløvegenskaper. På grunn av disse to forhold er dette en eksklusiv bergart, kostbar, men vakker. Mørk syenitt brukes ofte til gravstøtter.

Kjært barn har mange navn

[rediger | rediger kilde]

Syenitten kalles ofte granitt, men det er ikke helt riktig, da den inneholder svært lite kvarts, mindre enn 4 %, granitt inneholder mer enn 20 % kvarts. Granitt har gode kløvegenskaper, mens det lave kvartsinnholdet gir syenitten dårlige kløvegenskaper. Den er vanskelig å hugge. Derfor brukes den mest som benkeplater, gulvflis, veggplater, med saget og polert overflate.

Syenitt kalles også for labrador, men heller ikke dette er helt korrekt. Navnet labrador kommer av labradorisering, som er en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår i lameller av to typer plagioklas. Dette skjer ikke i syenitten, der disse lamellene består av alkaliefeltspat og plagioklas. Disse sammensmeltede lamellene er små og først synlig i elektronmikroskop.

Norske syenitter

[rediger | rediger kilde]
Mørk syenitt, med polert overflate, fra Larvik.
Lys syenitt, med polert overflate, fra Larvik.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NGU

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]