Hopp til innhold

Stuping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konkurranseutøver i svikt-stuping
Svømmestevne, Filipstad Oslo, 1916

Stuping kan defineres som å «kaste seg på hodet i vannet (med håndflatene samlet i spiss foran hodet).» [1]

Som sport utfører man akrobatiske stup ned i vann. Stuping er en internasjonalt anerkjent sport som er en del av de Olympiske leker. I tillegg er stuping en vanlig form for rekreasjon på steder hvor svømming er populært, da i sin mer ustrukturerte form utenfor konkurranse.

Selv om sporten ikke har veldig mange deltakere, er stuping en av de mest populære olympiske øvelsene blant tilskuerne. De framgangsrike utøverne deler mange av de samme egenskapene som turnere: styrke, fleksibilitet og kinestetisk bedømmelse.

Internasjonalt arrangeres det VM og EM annethvert år, samt OL og rankingstevner (Grand Prix). Nasjonalt arrangeres NM innendørs og utendørs hvert år.

Disipliner

[rediger | rediger kilde]

Det konkurreres i 1 m svikt, 3 m svikt og tårnstup. I internasjonale mesterskap stupes kun 10 m i tårnstup, mens i mindre konkurranser kan man også stupe fra 5 m og 7,5 m.

I tillegg konkurreres det i synkro på 3 m og tårn (10 m).

Stuptyper og konkurranseprogram

[rediger | rediger kilde]

Stupene deles inn i seks ulike grupper:

  1. Forlengse stup: stup med forlengs sats og forlengs rotasjon (1xx).
  2. Baklengs stup: stup med baklengs sats og baklengs rotasjon (2xx).
  3. Reversert stup: stup med forlengs sats og baklengs rotasjon (3xx).
  4. Innoverstup: stup med baklengs sats og forlengs rotasjon (4xx).
  5. Skruestup: stup med skrue, både forlengs, baklengs, reversert, innover og håndstående (5xxx).
  6. Håndstående stup (kun tårnstup): forlengs, baklengs, reversert og skrue (6xx).

Hver deltager skal i konkurranser stupe en serie som på forhånd er meldt inn til arrangøren. Denne serien skal avhengig av konkurranseklasse inneholde et visst antall stup og tilfredsstille visse kriterier.

Seniorserier (18år-)

[rediger | rediger kilde]
Herrer, 1 og 3 m svikt

Serien består av totalt seks (6) valgfrie stup, hvorav minst ett stup fra hver av gruppene 1-5.

Damer, 1 og 3 m svikt

Serien består av fem (5) valgfrie stup, ett stup fra hver av gruppene 1-5.

Herrer 10 m tårn

Serien består av seks (6) valgfrie stup, ett stup fra hver av gruppene 1-5.

Damer 10 m tårn

Serien består av fem (5) valgfrie stup fra forskjellige stupgrupper.

Senior

Den valgfrie delen har ingen øvre (eller nedre) begrensning på vanskelighetsgraden, men det skal maksimalt være ett stup fra hver stupgruppe, unntatt i 3 m herrer, hvor man må ha to stup fra en av gruppene.

Fra og med 2006 stupes kun den valgfrie serien i mesterskap.

Juniorserier (-18 år)

[rediger | rediger kilde]
Age-group A

16-18 år

Age-group B

14-15 år

Age-group C

12-13 år På grunn av bestemmelsene om barneidrett i Norge har barn ikke lov til å konkurrere i nasjonale stevner før det året de fyller 13.

Age-group A 1m og 3m svikt

Serien består av totalt ti (10) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 5 valgfrie.

Age-group A Tårn(5m, 7,5m og 10meter)

Serien består av totalt ni (9) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 5 valgfrie.

Age-group B 1m og 3m Svikt

Serien består av totalt ni (9) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 4 valgfrie.

Age-group B Tårn(5m, 7,5m og 10meter)

Serien består av totalt ni (8) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 4 valgfrie.

age-group C 1m og 3m Svikt

Serien består av totalt åtte (8) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 3 valgfrie.

Age-group C Tårn(5m og 7,5m)

Serien består av totalt syv (7) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 3 valgfrie.

Age-group A 1m og 3m svikt

Serien består av totalt ni (9) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 4 valgfrie.

Age-group A Tårn(5m, 7,5m og 10meter)

Serien består av totalt åtte (8) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 4 valgfrie.

age-group B 1m 0g 3m Svikt

Serien består av totalt åtte (8) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 3 valgfrie.

Age-group B Tårn(5m, 7,5m og 10meter)

Serien består av totalt syv (7) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 3 valgfrie.

age-group C 1m 0g 3m Svikt

Serien består av totalt syv (7) stup, hvorav 5 er obligatoriske og 2 valgfrie.

Age-group C Tårn(5m og 7,5m)

Serien består av totalt seks (6) stup, hvorav 4 er obligatoriske og 2 valgfrie.

Junior

Den obligatoriske serien skal bestå av maks ett stup fra hver gruppe, og maksimalt gjennomsnittlig vanskelighetsgrad på 9.0 på 1m og 9.5 på 3m og 7.6 på tårn. Den valgfrie delen har ingen øvre (eller nedre) begrensning på vanskelighetsgraden, men det skal maksimalt være ett stup fra hver stupgruppe.

Vanskelighetsgrad og poengberegning

[rediger | rediger kilde]

Hvert stup har en egen vanskelighetsgrad, som er regnet ut fra en spesiell formel. Vanskelighetsgraden er fra 1,0 og oppover. Det vanskeligste stupet som noensinne er gjort i en internasjonal finale har vanskelighetsgrad 4,1 (409c, 10m). Det er laget en egen tabell med oversikt over alle aktuelle stup med vanskelighetsgrad på de forskjellige høydene.

Vanligvis er det fem dommere som gir karakterer fra 0 til 10, med halvkarakterer. Den laveste og høyeste karakteren strykes, og de resterende tre karakterene summeres og multipliseres med vanskelighetsgraden. I internasjonale konkurranser brukes sju dommere, hvor de to laveste og to høyeste karakterene strykes.

Eksempel: En stuper gjør 3 1/2 forlengs i knekk fra 10 m og får 10 poeng av alle dommerne. Det gir 30 poeng som multipliseres med vanskelighetsgraden på 3,0 og en poengsum på 90 poeng.

Ord og uttrykk i stuping

[rediger | rediger kilde]
Volt
I stuping er volt betegnelsen på en salto og kan utføres i tre ulike posisjoner:
  • strak posisjon
  • knekk posisjon
  • kroppert posisjon
Isander
Reversert stup (301).
Mollberger
Reversert salto.
Kroppering
Posisjon i salto hvor både knær og hofter bøyes.
Knekk
Posisjon hvor kun hofta bøyes og knær er strake.
Strak
Posisjon hvor både hofte og knær er strake.
Flyvende stup
Stup hvor første halve saltoen av stupet utføres i strak posisjon.
Herveli
Fra finsk og betyr 'armer og bein'. 1 1/2 forlengs volt med hel skrue (5132D). Navnet stammer antageligvis fra at de første som gjennomførte stupet ikke klarte å holde armer og bein samlet.
Sugenedslag
Se ripp-nedslag.
Ripp-nedslag
Når stuperen entrer vannet uten at det spruter. Dette er ofte et symptom på at stupet er 'riktig' gjennomført, selv om mange stupere klarer å få til et ripp-nedslag selv etter en dårlig utgang. Det gir i alle fall inntrykk på dommerne.

Meritterte norske utøvere

[rediger | rediger kilde]

Meritterte internasjonale utøvere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «stupe». Det Norske Akademis Ordbok. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]