Hopp til innhold

Per Bortens regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Bortens regjering

Norges regjering
Formet12. oktober 1965
Oppløst17. mars 1971
Organisering
Ant. ministere15
Partier  Senterpartiet
  Høyre
  Kristelig Folkeparti
  Venstre
ForgjengerEinar Gerhardsens fjerde regjering
EtterkommerTrygve Brattelis første regjering

Per Bortens regjering ble utnevnt 12. oktober 1965 og satt til 17. mars 1971 da den måtte gå på grunn av lekkasjesaken og «interne motsetninger i synet på Norges forhold til De europeiske fellesskap (EF)».[1] Regjeringen ble da avløst av Trygve Brattelis første regjering. Regjeringen var en koalisjonsregjering bestående av representanter fra Senterpartiet (Sp) , Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Gjennom hele perioden besto regjeringen av 15 medlemmer, hvorav to ved utnevnelsen i 1965 var kvinner: Elisabeth Schweigaard Selmer (H) og Elsa Skjerven (KrF). Selmer gikk i 1970 ut av regjeringen og ved regjeringens avgang i 1971 hadde den ett kvinnelig medlem.[1] Etter valget i 1965 hadde de fire partiene til sammen 80 av totalt 150 mandater på Stortinget, og regjeringspartiene beholdt så vidt flertallet etter valget i 1969 hvor partiene endte opp med til sammen 76 av 150 mandater.

Regjeringsmedlemmer

[rediger | rediger kilde]
Per Bortens regjering ble utnevnt 12. oktober 1965 og satt til 17. mars 1971. Bildet viser første statsrådSlottet 21. oktober 1965. Statsminister Borten (Sp) står foran (fra venstre) forsvarsminister Otto Grieg Tidemand (H), arbeids- og sosialminister Egil Aarvik (KrF), industriminister Sverre Walter Rostoft (H), justis- og politiminister Elisabeth Schweigaard Selmer (H), kommunal- og arbeidsminister Helge Seip (V), handels- og skipsfartsminister Kåre Willoch (H), finans- og tollminister Ole Myrvoll (V), familie- og forbrukerminister Elsa Skjerven (KrF), kirke- og udervisningsminister Kjell Bondevik (KrF, bak Bortens høyre skulder), Oddmund Myklebust (bak Bortens venstre skulder), landbruksminister Bjarne Lyngstad (V), utenriksminister John Lyng (H), samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) og lønns- og prisminister Dagfinn Vårvik (Sp).
Navn Parti Rang Fra Til
Statsminister Per Borten
(1913–2005)
Sp 12. oktober 1965 17. mars 1971
Utenriksminister John Lyng
(1905–1978)
H 12. oktober 1965 22. mai 1970
Svenn Stray
(1922–2012)
H 22. mai 1970 17. mars 1971
Statsråd i Navn Parti Rang Fra Til
Finans- og tolldepartementet Ole Myrvoll
(1911–1988)
V 12. oktober 1965 17. mars 1971
Kirke- og undervisningsdepartementet Kjell Bondevik
(1901–1983)
KrF 12. oktober 1965 17. mars 1971
Landbruksdepartementet Bjarne Lyngstad
(1901–1971)
V 12. oktober 1965 21. august 1970
Hallvard Eika
(1920–1989)
V 21. august 1970 17. mars 1971
Samferdselsdepartementet Håkon Kyllingmark
(1915–2003)
H 12. oktober 1965 17. mars 1971
Lønns- og prisdepartementet Dagfinn Vårvik
(1924–2018)
Sp 12. oktober 1965 17. mars 1971
Handels- og skipsfartsdepartementet Kåre Willoch
(1928–2021)
H 12. oktober 1965 5. juni 1970
Otto Grieg Tidemand
(1921–2006)
H 5. juni 1970 17. mars 1971
Justis- og politidepartementet Elisabeth Schweigaard Selmer
(1923–2009)
H 12. oktober 1965 3. oktober 1970
Egil Endresen
(1920–1992)
H 3. oktober 1970 17. mars 1971
Industridepartementet Sverre Walter Rostoft
(1912–2001)
H 12. oktober 1965 17. mars 1971
Sosialdepartementet Egil Aarvik
(1912–1990)
KrF 12. oktober 1965 17. mars 1971
Fiskeridepartementet Oddmund Myklebust
(1915–1972)
Sp 12. oktober 1965 8. november 1968
(permittert 22. mars)
Einar Hole Moxnes
(1921–2006)
Sp 8. november 1968
(kst. 22. mars)
17. mars 1971
Kommunal- og arbeidsdepartementet Helge Seip
(1919–2004)
V 12. oktober 1965 29. august 1970
Helge Rognlien
(1920–2001)
V 29. august 1970 17. mars 1971
Familie- og forbrukerdepartementet Elsa Skjerven
(1919–2005)
KrF 12. oktober 1965 17. mars 1971
Forsvarsdepartementet Otto Grieg Tidemand
(1921–2006)
H 12. oktober 1965 5. juni 1970
Gunnar Hellesen
(1913–2005)
H 5. juni 1970 17. mars 1971

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Per Bortens regjering 1965-1971». Regjeringen.no. Besøkt 19. mars 2014. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]