Hopp til innhold

Mike Love

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mike Love
FødtMichael Edward Love
15. mars 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, komponist, sanger, musiker, plateprodusent, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSusan Miller Dorsey High School
FarMilton Love[5]
MorEmily Glee Wilson[5]
SøskenStan Love
NasjonalitetUSA
Medlem avThe Beach Boys

Mike Love (2006)

Michael Edward «Mike» Love (født 15. mars 1941 i Los Angeles) er en USA-amerikansk sanger og låtskriver, mest kjent fra gruppa The Beach Boys, som han starta sammen med hans tre fettere Brian, Carl og Dennis Wilson og vennen Al Jardine. Han var – sammen med Brian Wilson – gruppas hovedsanger, særlig i de første åra.[6]

Love synger førstestemmen på hits som «Surfin' Safari», «Surfin' USA», «Little Deuce Coupe», «Be True to Your School», «Fun, Fun, Fun», «When I Grow Up (To Be a Man)» og «California Girls».[7] Det er han som synger den velkjente basslinja på «Good Vibrations».[8]

Love var med å skrive tekstene på en rekke av gruppas sanger, noe han blei kreditert for etter en rettssak på 1990-tallet. Han har også hatt flere andre rettssaker mot de øvrige gruppemedlemmene.[9]

Love var tilhenger av at gruppa skulle holde seg til sin velprøvde og suksessrike musikkstil (med «sol og surfing»), og han var en tydelig motstander av Brian Wilsons eksperimentering med prosjekter som Pet Sounds og Smile.[10] Etter denne tida varierte det en del hvem av de originale Beach Boys som var ledende i gruppa, men fra slutten av 1970-tallet var det utvilsomt Love. Han er den eneste av de fem som i dag er medlem i gruppa.

I 1988 blei Love (sammen med tre andre) nominert til Golden Globe og Grammy for sangen «Kokomo», som er den eneste BB-sangen uten Brian Wilson som har blitt nummer 1 på listene i USA.[11][12][13]

Love har hatt en del forsøk på karriere utenom The Beach Boys. Han var med på to album (og bidrog til ytterligere ett) med bandet Celebration på 1970-tallet.[14] På denne tida spilte han også inn to soloalbum, som aldri blei utgitt.[15] Noen av sangene er seinere brukt av The Beach Boys. I 1981 kom soloalbumet Looking Back With Love.[16] Seinere har han hatt en del gjesteopptredener med andre artister.

The Beach Boys blei i 1988 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[17]

Love har vært gift fem ganger og har ni barn. Sønnen Christian (1968–) har i perioder spilt med The Beach Boys. Dattera Shawn (1964–2003) var gift med Dennis Wilson.[18]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • 1981: Looking Back with Love
  • 2017: Unleash the Love
  • 2018: Reason for the Season
  • 2019: 12 Sides of Summer
  • 2023: Mike Love Not War

Sammen med bandet Celebration

  • 1978: Almost Summer
  • 1979: Celebration
  • 1979: Disco Celebration

Andre album

Singler

  • 1967: «Gettin' Hungry» / «Devoted to You» (med Brian Wilson)
  • 1978: «Almost Summer / «Island Girl» (med Celebration)
  • 1978: «It's Ok» / «Lookin' Goo» (med Celebration)
  • 1979: «Starbaby» / «Getting Hungry» (med Celebration)
  • 1981: «Looking Back with Love" b/w "One Good Reason"
  • 1981: "Runnin' Around the World" b/w "One Good Reason"
  • 1982: "Be My Baby» / «Teach Me Tonight»
  • 1982: «Be True to Your Bud» / «Be True to Your Bud» (instrumental) (utgitt som Mike & Dean) med Dean Torrence
  • 1982: «Da Doo Ron Ron» / «Baby Talk» (Released as Mike & Dean) med Dean Torrence
  • 1983: "Jingle Bell Rock" b/w "Let's Party" (utgitt som Mike Love & Dean Torrence)
  • 1983: «Jingle Bells" med Paul Revere & the Raiders / "Jingle Bell Rock" (utgitt som Mike Love & Dean Torrence)
  • 2006: «Santa's Goin' to Kokomo»
  • 2007: "Hungry Heart"
  • 2015: «(You'll Never Be) Alone on Christmas Day»
  • 2017: «Do It Again» (med Mark McGrath & John Stamos)
  • 2017: «Unleash the Love»
  • 2017: «All the Love in Paris» (med Dave Koz)
  • 2017: «Darlin'» (med AJR)
  • 2018: «It's OK» (med Hanson)
  • 2020: «This Too Shall Pass» (med John Stamos)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=mike;n=love[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID michaeledwardlovem[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 84069, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Jon Stebbins: The Beach Boys FAQ. All That's Left to Know About America's Band, Backbeat Books 2011, ISBN 9781458429148. Boka er uten sidetall, men har et eget kapittel om Love.
  7. ^ Se opplysninger om den enkelt sangen på nettstedet Songfacts.com; besøkt 7. februar 2016.
  8. ^ Philip Lambert: Inside the Music of Brian Wilson. The Songs, Sounds, and Influences of the Beach Boys' Founding Genius, Bloomsbury Publishing 2007, ISBN 9781441107480, side 257.
  9. ^ Jillian Mapes, CBS Local: «Is Beach Boy Mike Love Music’s Biggest Villain?» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., 4. oktober 2012; besøkt 5. desember 2015.
  10. ^ «Can Mike Love crack a grin about 'Smile'?», i Los Angeles Times 2. november 2004; besøkt 5. desember 2015.
  11. ^ «Kokomo by The Beach Boys», på Songfacts.com; besøkt 5. desember 2015.
  12. ^ «Grammy Award Hopefuls Include a Few Surprises» Arkivert 9. desember 2015 hos Wayback Machine., i Christian Science Monitor 10. februar 1989; besøkt 5. desember 2015.
  13. ^ «The Beach Boys perform a sold-out concert» Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine., hos George Williams College; besøkt 5. desember 2015.
  14. ^ Bob Leszczak: Encyclopedia of Pop Music Aliases, 1950–2000, Rowman & Littlefield 2014, ISBN 9781442240087, side 18.
  15. ^ Dafydd Rees og Luke Crampton: Rock Movers & Shakers, ABC-CLIO 1991, ISBN 9780874366617, side 36.
  16. ^ «Top Album Picks», i Billboard 31. oktober 1981, side 102.
  17. ^ Informasjon på Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 4. desember 2015.
  18. ^ Biografi på nettstedet Mount Vernon & Fairway; besøkt 5. desember 2015.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]