Hopp til innhold

Lenisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lenisering eller lenisjon er innen lingvistikken en lydforskyvning som endret konsonanter ved å gjøre dem mer sonoriske. Ordet lenis betyr på latin «svak».

Lenisering kan være synkronisk eller diakronisk. Den diakroniske kan være allofonisk eller grammatisk, og det kan eksemplifiseres ut fra sardisk.[1] og skotsk gælisk.[2][3]

De sørlandske «bløte konsonantene» som finnes langs kysten fra Arendal til og med søndre del av Ryfylke, er et norsk eksempel på lenisering. Her blir de ustemte konsonantene p, t og k til de stemte variantene b, d og g når de står etter en vokal. F.eks. at «pipe», «båt» og «kake» blir uttalt «pibe», «båd», «kage».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mensching, G. (1992). Einführung in die Sardische Sprache, Romanistischer Verlag, Bonn
  2. ^ Oftedal, M. (1956) The Gaelic of Leurbost Norsk Tidskrift for Sporgvidenskap, Oslo
  3. ^ Ternes, E. (1989) The Phonemic Analysis of Scottish Gaelic Helmut Buske Verkag, Hamburg

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Crowley, Terry. (1997) An Introduction to Historical Linguistics. 3rd edition. Oxford University Press.
  • Oftedal, Magne (1985). Lenition in Celtic and in insular Spanish: the secondary voicing of stops in Gran Canaria. Oxford University Press, USA. ISBN 8200072827. 
  • Skjekkeland, Martin. den bløde kyststriba i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. desember 2021 fra https://snl.no/den_bl%C3%B8de_kyststriba