Hopp til innhold

Lambertseterbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lambertseterbanen
Ryen stasjon, like ved ligger vognhallen til t-banen
Info
TypeTidl. bybane, nå T-bane
SystemStrømskinne
StatusI drift
UtgangsstasjonStortinget stasjon
EndestasjonBergkrystallen stasjon
Drift
Åpnet1957 som bybane
1966 som T-bane
EierSporveien AS
Operatør(er) Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde10,5 km fra Stortinget
5,9 km alene

Lambertseterbanen
km
fra Stortinget
moh.
4,6
Brynseng
(1966)
84,6
Alna
Bryn
5,2
Høyenhall
(1966)
6,2
Manglerud
(1966)
130,6
6,7
Ryen
Solfjellshøgda
(1966)
Ryen vognhall
7,8
Brattlikollen
(1966)
165,5
8,6
Karlsrud
(1966)
9,5
Lambertseter
155,0
10,0
Munkelia
(1966)
10,5
T-banen i Oslo#Linje 1 T-banen i Oslo#Linje 4 Bergkrystallen
(1966)
160,0

Lambertseterbanen er den eldste T-banestrekningen på østkanten av Oslo, den åpnet våren 1966, etter først å ha vært bybane med trikk siden 1957 som del av en planlagt venteperiode. Som navnet sier går den til Lambertseter, og de 4 siste av de 8 stasjonene banen har alene ligger i denne drabantbyen/strøket.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Byggingen av banen, sammen med utvidelsen av Østensjøbanen, ble vedtatt 9. desember 1954, og den ble satt i drift som t-bane 22. mai 1966. Opprinnelig var planen å forlenge Ryenlinjen (dvs. Ekebergbanens sidelinje Jomfrubråten-Simensbråten) fra Simensbråten til Lambertseter, men på grunn av den nye drabantbyen på Manglerud ble planene forandret slik at banen skulle grene av fra Østensjøbanen ved Høyenhall.

Strekningen fra Høyenhall og videre til Bergkrystallen ble satt i drift i 1957 etter to og et halvt års byggetid. I påvente av byggingen av de nye tunnelstrekningene under Akerselva til Jernbanetorget ble stasjonene først utstyrt med lave plattformer, slik at de kunne trafikkeres av bytrikker. Til formålet ble det bestilt en ekstra serie av Høka-vogner. Strekningen fikk også montert et solid utformet kontaktledningsanlegg beregnet for T-banedrift, men som ble overflødig da man i stedet valgte strømskinneløsning for T-banen. For å forkorte reisetiden ble samtidig en ny trasé fra Oslo gate gjennom Schweigaards gate til Jernbanetorget anlagt. Lambertseterbanen ble til å begynne med trafikkert i pendel med trikkelinje 4, Kjelsåsbanen, og har av den grunn også i dag dette linjenummeret. Fra 1960 ble Vognmannsgata ved Østbanen endestasjon.

Lambertseterbanen ble satt i drift som t-bane i mai 1966 og gikk opprinnelig fra Jernbanetorget via Brynseng til Bergkrystallen, som ennå er endestasjonen. Det var opprinnelig planlagt å utvide mot Mortensrud fra Bergkrystallen og opprinnelig innhold reguleringsplanen for strekningen Munkelia - Bergkrystallen også en forlengelse til en fremtidig stasjon i Nordstrandveien som aldri ble utbygd. [1] Da man på nittitallet skulle forlenge T-banen til Mortensrud, ble i stedet Østensjøbanen valgt til det formålet.

Lambertseterbanen trafikkeres pr. 2016 av linje 4 (VestliBergkrystallen). Linje 1 fra Frognerseteren går til Bergkrystallen på dagtid på ukedager, og har ellers Helsfyr som endestasjon på kveldstid og i helger.

  1. ^ «Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune». innsyn.pbe.oslo.kommune.no. Besøkt 30. juni 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]