Hopp til innhold

Kongokrisa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Crise congolaise
Konflikt: Den kalde krigen

Belgiske paratropper forbereder en gisselredningsoperasjon i november 1964.
Karet under viser situasjonen i 1960-1.
DatoJuni 1960november 1965
StedKongo-Léopoldville (Den demokratiske republikken Kongo)
ResultatKongo blir etablert som en uavhengig enhetsstat under Mobutu. Separatistiske opprør slått ned.
Stridende parter
Juni–september 1960:
Den demokratiske republikken Kongos flagg Lumumba-regjeringa

Støttet av:
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen


1960–1962:
Den demokratiske republikken Kongos flagg Den frie republikken Kongo
Støttet av:
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen


1964-1965
Den demokratiske republikken Kongos flagg Simbaopprørere
Cubas flagg Cuba
Støttet av:
Kinas flagg Kina
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Tanganyikas flagg Tanganyika
Fra september 1960:
Den demokratiske republikken Kongos flagg Kasa-Vubu-regjeringa
FNs flagg ONUC (1960–64)
Belgias flagg Belgia (1964–65)
USAs flagg USA (1964–65)
Sør-Afrikas flagg Sørafrikanske leiesoldater (1964–65)
Rhodesias flagg Rhodesianske leiesoldater (1964–65)
1960-1963:
Katangas flagg Katanga
Sør-Kasaïs flagg Sør-Kasaï
Belgias flagg Belgia
Støttet av:
Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Frankrikes flagg Frankrike
Kommandanter og ledere
Den demokratiske republikken Kongos flagg Patrice Lumumba
Den demokratiske republikken Kongos flagg Antoine Gizenga
Den demokratiske republikken Kongos flagg Pierre Mulele
Den demokratiske republikken Kongos flagg Laurent Kabila
Cubas flagg Ernesto Guevara
Den demokratiske republikken Kongos flagg Joseph Kasa-Vubu
Den demokratiske republikken Kongos flagg Joseph-Désiré Mobutu
Den demokratiske republikken Kongos flagg Moïse Tshombe (fra 1964)
Belgias flagg Jean Schramme
USAs flagg Lyndon B. Johnson
FNs flagg Dag Hammarskjöld
FNs flagg Jonas Wærn
FNs flagg Johnson Aguiyi-Ironsi
Katangas flagg Moïse Tshombe
Sør-Kasaïs flagg Albert Kalonji
Belgias flagg Gaston Eyskens
Belgias flagg Théo Lefèvre
Belgias flagg Jean Schramme
Styrker
ONUC: Opptil 20.000
Tap
Totalt ~100.000+ kongolesiske sivile

Kongokrisa (fransk: La Crise congolaise) var en periode med maktkamp og store uroligheter i Republikken Kongo (i dag kjent som Den demokratiske republikken Kongo), som fant sted ved landets avkolonisering og tidlige uavhengighet på første halvdel av 1960-tallet. Krisen begynte med landets nasjonale uavhengighet fra Belgia i juni 1960 og endte med at Joseph-Désiré Mobutu grep makten i november 1965. Underveis i krisen så man væpnede opprør i provinsen Katanga og andre steder, intervensjon fra (FN) ved bruk av fredsbevarende styrker under akronymet ONUC, mordet av statsministeren Patrice Lumumba i januar 1961 osv.[1]

Urolighetene i Kongo hadde flere grunner, og kunne til forskjellige tider bli beskrevet som en antikolonialistisk strid. Den gamle kolonimakten Belgia forverret på mange måter krigen gjennom sine handlinger. Urolighetene ble også beskrevet som en utbryterstrid mot provinsen Katanga og den autonome regionen Sør-Kasaï, støttet av Belgia og vestlige gruveselskaper, som endte opp med å bli erobret på vegne av Kongo av FN-styrkene. FNs innsats i Kongo var en av De forente nasjoners fredsbevarende operasjoner, og en av den kalde krigens stedfortrederkriger mellom USA og Sovjetunionen.

De to stormaktene støttet hver sin side av den splittede kongolesiske statsledelsen. Den østlige regjeringa i Stanleyville, som ble ledet av Antoine Gizenga, ble støttet av USSR, andre østblokknasjoner og Egypts president Gamal Abdel Nasser. En liten, cubansk ekspedisjon anført av Che Guevara støttet den senere presidenten Laurent-Désiré Kabila, som da hadde status som en kongolesisk opprører. USA og øvrige vestlige land støttet den vestre regjeringa i Léopoldville, som ble ledet av Joseph Kasa-Vubu og Joseph-Désiré Mobuto. Alt i alt mistet omtrent 100 000 eller flere mennesker livet som en konsekvens av krisa. Den førte også til et traumatisk slag for FN da generalsekretær Dag Hammerskjöld døde i en flyulykke mens han forsøkte å forhandle.

I 1964 ledet Pierre Mulele et mislykket opprør i de østlige provinsene som ble kjent som Simbaopprøret.

Resultatet av krisa ble at Kongo – som i 1971 ble omdøpt til Zaïre, som en del av Mobutus afrikaniserende authenticité-program – ble et korrupt og autoritært regime ledet av Mobutu, den senere Mobutu Sésé Seko, som kom til å vare i trettien år. Da den kalde krigen gikk mot slutten, stoppet Belgia, Frankrike og USA sin militær-finansielle støtte til Mobutu-regimet, mens Kaliba overtok makten i landet etter den første krigen i Kongo i 1996–1997.

Belgiske fallskjermjegere ved en gruppe døde gisler i 1965.
Patrice Lumumba.
Mobutu Sese Soko i 1973.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Meredith, Martin (2005). The state of Africa: a history of fifty years of independence (1. publ utg.). London: Free Press. ISBN 978-0-7432-3221-0. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]