Hopp til innhold

Jim Gordon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jim Gordon
FødtJames Beck Gordon
14. juli 1945Rediger på Wikidata
Los Angeles
Død13. mars 2023[1]Rediger på Wikidata (77 år)
California Medical Facility
BeskjeftigelseMusiker, låtskriver, pianist, perkusjonist Rediger på Wikidata
Utdannet vedGrant High School
Partner(e)Rita Coolidge (–)[2]
MorOsa Gordon
NasjonalitetUSA
Medlem avDerek and the Dominos
Musikalsk karriere
SjangerBlues, bluesrock, hardrock, psykedelisk rock
InstrumentTrommesett, slagverk, piano
Aktive år19631980
PlateselskapPolydor Records
IMDbIMDb
Tidligere band
Alice Cooper
Derek and the Dominos
Delaney, Bonnie & Friends
Eric Clapton
Cream
George Harrison
Harry Nilsson
The Everly Brothers
The Beach Boys
The Beau Brummels
Mason Williams
Gene Clark
The Byrds
Joe Cocker
John Lennon
Traffic
Frank Zappa
Souther-Hillman-Furay Band
Dave Mason
Incredible Bongo Band
Steely Dan
Andre forhold
Dømt forMord[3]

James Beck «Jim» Gordon (født 14. juli 1945, død 13. mars 2023) var en amerikansk trommeslager, perkusjonist, pianist og låtskriver. Han var en av musikkbransjens mest etterspurte studiomusikere på 1960- og 1970-tallet, og spilte med artister og band som for eksempel John Lennon, George Harrison, Eric Clapton, The Beach Boys, Alice Cooper, Frank Zappa og Steely Dan. Han ble i 1983 fengslet for mordet på sin mor, og fikk en dom på 16 år til livstid. Han fikk senere diagnosen schizofreni.

Gordon begynte sin karriere som trommeslager for Everly Brothers i 1963 som 17-åring, og han ble snart en av bransjens mest etterspurte studiomusikere i Los Angeles. Han spilte blant annet på The Beach Boys' kritikerroste album Pet Sounds i 1966. Hans samarbeide med Eric Clapton begynte i 1969, først som trommeslager i bandet Delaney & Bonnie hvor Clapton var gitarist og senere startet de bandet Derek and the Dominos, hvor de skrev blant annet låten «Layla» sammen. Gordon spiller forøvrig både trommer og pianodelen som avslutter låten.

Han spilte på flere sanger på albumene Imagine og Somtime In New York City med John Lennon. I 1970 spilte han i Joe Cockers turné-band, og i 1972 var han med på Frank Zappas «Grand Wazoo»-turné.

Mot slutten av 1970-årene var han hyppig plaget av at han hørte stemmer inne i hodet sitt, spesielt sin mors stemme. Han ble feildiagnosistert og behandlet for alkoholisme. 3. juni 1983 slo han sin mor med en hammer og stakk henne ihjel. Først i 1984, under rettssaken, fikk han diagnosen schizofreni. Hans advokat klarte imidlertid ikke å bevise at Gordon var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og Gordon ble dømt til 16 år til livstid med mulighet for senere løslatelse. Han søkte flere ganger om prøveløslatelse, men ble han nektet det.[4]

Diskografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ variety.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nypost.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Names.. In The News». The Union Democrat. 11. juli 1984. Besøkt 1. mai 2011. 
  4. ^ RollingStone.com: «Jailed Drummer Jim Gordon Denied Parole», 17. mai 2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]