Hopp til innhold

Emalje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antikt reklameskilt for Lilleborg Luna-såpe
Plique-à-jour emalje, konkylieperle, diamant, platina og gull
Gresk kamé fra omkring 325 f. Kr. laget av sardonyks og festet til en gullplate dekorert med celle-emalje, farget emalje som er påført mellom tynne metalltråder som ligger på underlaget. Relieffmotivet viser Aleksander den store som den behornede Zevs Ammon, de antikke grekernes variant av den egyptiske guden Amon.
Badekar i gammel stil laget av støpejern og dekket med hvit emalje som beskytter mot rust og slitasje og er lett å holde ren. Emaljert stål og støpejern brukes også til vasker, kjøleskap, komfyrer og annet.
Gammelt emaljeskilt fra tidlig på 1900-tallet med reklame for tyske kullbriketter. Metallskiltet har rustet i kantene der den beskyttende emaljen har sprukket og flasset av.
Masseprodusert, emaljert pins for den sovjetrussiske pionerbevegelsen med portrett av kommunistlederen Lenin.

Emalje er et hardt, tynt, glass-materiale. Ordet brukes både om gjennomsiktig, halvgjennomsiktig og gjennomfarget glassemalje, som anvendes som dekor og beskyttende overflatebelegg på metallgjenstander, og om tannemalje, det harde, hvite belegget på mennesker og dyrs tenner.

Glassemalje og metallovertrekk

[rediger | rediger kilde]

Emalje er hard, glatt og tynn glassmasse (glassfluss) eller glasur med eller uten farge som brukes til å pynte, forsterke eller beskytte overflaten på gjenstander av metall, glass og porselen. Emaljering, det vil si teknikken å dekorere eller overtrekke ting med emalje, innebærer flere metoder for å påføre et underlag emaljepulver og så smelte det fast. Emaljepulveret lages av glasstøv, smeltestoffer, særlig blyoksid, og metalloksider som gir ulike farger, eventuelt de blå fargestoffene zaffer eller smalte.

Ordet emalje kan også brukes om metallarbeider som er utsmykket med emaljedekor og -belegg. En person som arbeider i emalje, kan kalles en emaljør.

Emaljetyper

[rediger | rediger kilde]
  • Opak emalje – ugjennomskinnelig, gjennomfarget emalje i forskjellige farger
  • Transparent emalje – gjennomskinnelig emalje i forskjellige farger
  • Fondant emalje – fargeløs, transparent emalje
  • Opal emalje – halvgjennomsiktlig, ofte iriserende emalje

Emaljeteknikker

[rediger | rediger kilde]
  • Celle-emalje (på fransk émail cloisonné, også skrevet cloissonné ) – emaljeteknikk der emalje i forskjellige farger legges i rommene mellom tynne, oppstående metallbånd som er loddet fast som «skillevegger» på et metallunderlag
  • Gropemalje (émail champlevé) – teknikk der emaljen fylles i groper og spor i metallet
  • Vindusemalje (émail plique à jour) – teknikk der transparent emalje fylles mellom metalltråder uten bunn, slik at emaljen slipper gjennom lys
  • Relieffemalje (émail de basse taille) – teknikk der farget, gjennomsiktig emalje dekker et nedsunket metallrelieff slik at emaljen får ulike fargenyanser etter hvor dypt detaljene i relieffet står
  • Emaljeplastikk (émail en ronde bosse) – teknikk der emaljen dekker høye relieffer eller småfigurer
  • Maleremalje (émail peint) – teknikk der emalje i ulike farger males på med pensel før den brennes
  • Emalje kan også appliseres ved dypping, spraying og sikting, med eller uten sjablonger, og kan også påføres keramiske dekaler og forgylles.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Emaljering er et gammelt håndverk som er kjent i gullsmedkunsten siden antikken.[trenger referanse]

Mens emalje lenge bare ble brukt til dekor av smykker og kunstgjenstander, ble teknisk emaljering på 1800-tallet tatt i bruk for å beskytte kjøkken- og sanitærutstyr laget av stål og støpejern. Smykkeemalje skiller seg fra slik industriell emalje da den senere ofte påføres ved dypping eller airbrush og til forskjell fra smykkeemalje danner et homogent skikt først ved brenning.

Emaljerte flater ruster ikke, er slitesterke og lette å holde reine, og emaljering ble derfor særlig brukt til badekar, kokekar og etter hvert også komfyrer og kjøleskap. Det ble også vanlig med emaljerte metallskilt som tåler å stå ute i vær og vind.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet emalje er lånt fra det franske émaille som igjen er dannet av det italienske smalto og middelalderlatinske smaltum, ord av germansk opprinnelse som er i slekt med smelte.

Tannemalje og annet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tannemalje

Betegnelsen emalje brukes også om det harde, hvite ytterlaget eller kappa som dekker krona på tennene hos mennesker og de fleste pattedyr. Tannemalje er den hardeste substansen i kroppen og inneholder nesten utelukkende mineraler, særlig kalsiumsalter, og lite organiske stoffer. Emalje lages av ameloblaster, spesielle epitelceller i tennene som er formet som sekskantede prisme og pakkes tett sammen til en svært solid struktur.

Emalje kan i zoologien også brukes om andre harde overtrekket som dekker hudskjellene hos enkelte fiskegrupper, for eksempel haier. Hos beinfisk finner vi ganoin og kosmin, som likner på emalje kjemisk, men har en annen indre struktur.

  • Tannemalje
  • Emaljemalingmaling og lakk som er tilsatt melamin-, alkyd- og epoksyharpikser og tørker til en sterk, hard og glatt hinne
  • Glasur (keramikk) – blankt overtrekk på keramikk
  • Overfangsglass – glass av flere sammensmeltede lag med glass i ulike farger
  • Melaminplast – solid herdeplast som brukes til å lage bestikk, kjøkkenredskaper, benkeplater og annet
  • Elektroplettering – forsølving, forgylling, fornikling, forkromming, forkobring, forsinking], fortinning, kadmiering og andre teknikker for å overtrekke gjenstander med et tynt lag av metall som beskyttelse eller pynt
  • Ferniss – glinsende, beskyttende hinne over maling og annet
  • Emaljedyrdifflugia pyriformis, amøbe med skall dannet av sandkorn

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]