Hopp til innhold

Drammenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drammenbanen
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonOslo S
EndestasjonDrammen
Antall stasjoner16
Drift
Åpnet7. oktober 1872
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, Flytoget, CargoNet
Teknisk
Lengde42 km
Lengde dobbeltspor42 km
Største stigning25 ‰ (Oslo S–Skøyen)
maks 72 ‰ (km 9,950 ved Høvik)
Broer58
Tunneler11
Planoverganger2

Drammenbanen (opprinnelig Christiania – Drammenbanen (CDB), dernest Kristiania – Drammenbanen (KDB)) er en jernbanestrekning mellom Oslo og Drammen.

Banen ble vedtatt bygd av Stortinget 16. juni 1869 og knyttet Drammen til hovedstaden da den ble åpnet 7. oktober 1872.[1] I Drammen var det en del motstand mot banen fordi man var redd at Drammen ville bli redusert til en forstad til Kristiania. Før jernbanen tok reisen minst 5 timer med dilligence eller med båt rundt Hurumlandet. I 1904 ble Lierbanen anlagt fra Lier stasjon til Svangstrand ved Tyrifjorden.[2] Spørsmålet om sammenkobling av Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen kom opp ved anlegget av Drammenbanen.[3]

Banen var smalsporet, sporvidde 1067 mm, som de fleste 1800-tallsbanene i Norge. Fornyelsen og oppgraderingen av Drammenbanen rundt første verdenskrig er noe av det mest omfattende som er utført ved jernbanen i Norge. Banen ble lagt om til normalspor (1435 mm), elektrifisert, og strekningen mellom Sandvika og Oslo Vestbanestasjon fikk dobbeltspor. Drammenbanen ble åpnet som normalsporet bane 11. februar 1920.[1] Elektrifisering ble vedtatt i 1912 som den første statlige banen i Norge.[2] Elektrifiseringen Oslo V – Brakerøya ble fullført 26. november 1922[1] som den første av de statlige banene. Hakavik kraftverk ved Eikeren i Buskerud ble bygd for å forsyne banen med elektrisitet.[4] I 1958 var strekningen mellom Sandvika og Asker stasjon ombygget til dobbeltspor, mens linjen videre mot Drammen fortsatt var enkeltsporet.

I 1973 ble den dobbeltsporete Lieråstunnelen åpnet og Drammenbanen lagt om mellom Asker stasjon og Brakerøya. Den 10,7 kilometer lange tunnelen var landets lengste, og medførte en radikal reduksjon av reisetiden.

Oslo vestbanestasjon ble lagt ned i 1989, etter at Oslotunnelen på strekningen Oslo sentralstasjon – Skøyen stasjon i Oslo var blitt åpnet i 1980, og trafikken gradvis overført til Oslotunnelen.

Den gamle, ensporete strekningen mellom Asker stasjon og Gullaug ble beholdt etter at Liertunnelen var åpnet, og fram til 1994 var Gullaug Spikkestadlinjens endepunkt. I 1994 ble godstrafikken nedlagt, og banen forkortet ved Spikkestad stasjon. Her går nå NSB lokaltog linje L1 Spikkestad - Asker – Oslo S – Lillestrøm.

Askerbanen, hvor siste strekning åpnet i august 2011, går parallelt med Drammenbanen mellom Lysaker og Asker og avlaster Drammenbanen, og eliminerer kapasitetsproblemene som oppstod på denne strekningen. For fremtiden vil den tradisjonelle Drammenbanen først og fremst fungere som lokalbane på strekningen mellom Skøyen stasjon og Asker stasjon.

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg, nei T bruer og tunneler ja
Hovedbanen og Gardermobanen fra Lillestrøm
Gjøvikbanen fra Roa
Østfoldbanen fra Ski
-0,27* km Oslo S (1854) overgang til T-bane 3,7 moh.
-0,10 km Oslotunnelen (1980, 3 632 m)
1,40 km Nationaltheatret (1980) overgang til T-bane 6,0 muh.
(0,00 km) Oslo V (1872–1989) 2,2 moh.
(1.58 km) Filipstad (1989)
(1.58 km) Filipstad (1989)
2,29 km Elisenberg (1980, stasjon ikke fullført)
(1,90 km) Skarpsno (1882–1973) 4,6 moh.
Skøyen–Filipstadlinjen
4,00 km industrispor til Skøyen
4,38 km Skøyen (1872) Drammensveien (ca. 300 m)
4,38 km Skøyen (1872) 7,3 moh.
Tingstuveien
Askerbanen, prosjektert
5,31 km Bestun (1884–1973/8) 10,0 moh.
Bestumveien
Vennersborgveien
160 Vækerøveien
Lilleakerveien
Lilleakerveien
6,83 km Lysakerelva (36 m) grense OsloAkershus
Lysakerelva (36 m) grense OsloAkershus
grense OsloAkershus
Fv1633 Strandveien
7,00 km Lysaker (1872) 13,2 moh.
Fv1632 Vollsveien
Askerbanen (2011)
8,30 km Myra (1931–1973/8) 21,8 moh.
Marstanderveien
Fv1630 Gamle Drammensvei
8,99 km Stabekk (1884) 20,5 moh.
9,74 km Strand (1931–1973/8) 19,1 moh.
10,72 km Høvik (1874) 23,8 moh.
Fv1628 Høviksvingen
Kirkeveien
11,40 km Ramstad (1931–1973/8) 23,1 moh.
11,68 km Ramstad blokkpost
Fv1623 Stasjonsveien
12,23 km Blommenholm (1910) 24,0 moh.
Blommenholmveien
12,35 km Blommenholm blokkpost
14,14 km Sandvika (1872) 12,0 moh.
Rådmann Halmrasts vei
Øverlandselva
Øverlandselva
Løkketangen
Løkketangen
14,37 km Sandvikselva (tilsammen 153 m)
Fv1648 Johan Grauers gate
14,71 km Fv1642 Ringeriksveien (tilsammen 58 m)
Ringeriksbanen, prosjektert
Askerbanen (2005)
15,39 km Jong (1959–1993) 25,1 moh.
Jongsbruveien
15,82 km Slependen (1993) 30,9 moh.
15,98 km Slependen blokkpost
(15,15 km) Slependen hpl. (1873–1959)
Fv1432 Slependveien
(15,24 km) Slependen hpl. (1959–1993)
Lilleåsen
17,13 km Billingstad (372 m)
Fv1434 Billingstadveien
17,62 km Billingstad (1919) 41,2 moh.
18,15 km Åstad (106 m)
18,56 km Solhaug (253 m)
Skustadgata
Neselva
19,36/19,35 km Solstad (52 m/55 m)
20,19 km Hvalstad (1872) 64,0 moh.
Solstadlia
20,27/20,41 km Hvalstad (183 m/29 m) Fv1436 Kirkeveien
20,70 km Hvalstad (144 m)
Vakåsveien
21,23 km Vakås (1957) 76,0 moh.
21,49 km Vakås blokkpost
Hønsveien
22,17 km Høn (1930) 87,0 moh.
Askerfyllingen bro [5]
23,32 km Asker (410 m)
23,83 km Asker (1872) 104,6 moh.
Fv1436 Drammensveien
Asker bru
Spikkestadlinjen
24,51 km Lieråsen tunnel (1973, 10 723 m)
39,25 km Solberg blokkpost
42,99 km Eriksrud (2003)
grense AkershusBuskerud
45,81 km Sørumåsen blokkpost
46,84 km Lier (1973) 13,6 moh.
Fv2694 Tuverudveien
47,19 km Lierelva (44 m)
Husebygata
47,99 km Huseby blokkpost
gamle Drammenbanen (1872–1973)
Røykenveien
Lier industriterminal
Lierstranda tømmerterminal
Strandbrua
Strandbrua
Lierstranda havn
40,5 km Brakerøya (1873) 3,4 moh.
50,76 km Brakerøya (1873) 3,4 moh.
Jacob Borchs gate
51,36 km Drammenselva Brakerøyløpet Holmenbruene (1996, 341 m)
40,91 km Holmen havneterminal
Drammensbrua
Telthusgata
52,02 km Drammenselva Strømsøløpet Holmenbruene
(1930, 451,1 m / 1996, 453 m)
Strømsø/Tangen havneterminal
Drammensbrua
Telthusgata
52,86 km
(42,0 km)
Drammen (1866) 2,2 moh.
Vestfoldbanen
Sørlandsbanen (Randsfjordbanen)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Banedata: data om jernbanene i Norge : banestrekninger, ekspedisjonssteder m.v. Oslo: Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. 1985. ISBN 8290286074. 
  2. ^ a b Hansen, Trond Børrehaug (1980). Jernbanen i Norge. Oslo: Pax. ISBN 8253011156. 
  3. ^ Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum: hovedstaden i jernbanehistorien. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205190828. 
  4. ^ Elektrifisering. [Oslo]: NSB. 1951. 
  5. ^ Jernbaneverkets verneplan Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]