Hopp til innhold

Bruker:Cocu/Kladd15

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haumea, småplanetnavn 136108 Haumea, er en dvergplanet[6] beliggende utenfor Neptuns bane med en masse tilsvarende en tredjedel av massen til Pluto,[a] Dvergplaneten ble oppdaget i 2004 av et lag ledet av Mike Brown ved Caltech og Palomar Observatory i USA, og i 2005 av et lag ledet av J.L. Ortiz ved Sierra Nevada Observatory i Spania, selv om den siste oppdagelsen har vært omstrit. 17. september 2008 ble den offisielt en dvergplanet da den internasjonale astronomiske union (IAU) anerkjente statusen, og den ble oppkalt etter Haumea – den hawaiiske gudinnen for fruktbarhet og barnefødsel.

Haumeas ekstreme elongasjon gjør den unik blant kjente dvergplaneter. Formen i seg selv har ikke blitt direkte observert, men beregninger av lyskurven antyder at den er en ellipsoide, med den store aksen dobbelt så lang som den lille. Likevel synes gravitasjonen å være tilstrekkelig til at den har oppnådd hydrostatisk likevekt, noe som er et kriterium for å kunne kalles en dvergplanet. Denne elongasjonen, sammen med den uvanlig raske rotasjonen, høye tettheten og den høye overflaterefleksjonen (fra en overflate av krystallisert vannholdig is), antas å komme av en nedslagshendelse som gjorde Haumea til det største medlemmet av en kollisjonsfamilie som inkluderer flere store transneptunske objekter (TNO) og dens to kjente månene Hi'iaka og Namaka.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Den nominelle librasjonen til Haumea i et roterende referansesystem, med Neptun stasjonær (se 2 Pallas for et eksempel på ikke-librerende).

Haumea er en plutoide,[7] en dvergplanet som holder til utenfor Neptuns bane. Statusen som dvergplanet betyr at den er ansett å være tilstrekkelig massiv til å ha oppnådd en rund form på grunn av sin egen gravitasjon, men at den ikke har ryddet sin egen bane for lignende objekter. Selv om Haumea synes å være langt fra sfærisk, antas det at den ellipsoidiske formen kommer som et resultat av den raske rotasjonen, på tilsvarende måte som en vannballong strekker seg når den blir sendt inn i et spinn, og ikke på grunn av mangelen på gravitasjon for å overvinne trykkstyrken til materialet.[6]

Minor Planet Center listet opprinnelig Haumea blant klassiske kuiperbelte-objekter i 2006, men gjør ikke det i dag.[8] Den nominelle banen antyder at den er i en femterangs 7:12-resonans med Neptun[b] siden aphelion-avstanden på 35 AE er nær stabilitetsgrensen med Neptun.[9] Det finnes precovery-bilder av Haumea som daterer seg tilbake til 22. mars 1955, tatt fra Palomar Observatory.[10] For å kunne verifisere den dynamiske statusen, trengs det ytterligere observasjoner.

Kontroverser rundt oppdagelsen[rediger | rediger kilde]

To lag hevdet at de oppdaget Haumea og krevde kreditering for dette. Mike Brown og hans lag ved Caltech oppdaget Haumea i desember 2004 på bilder de hadde tatt 6. mai 2004. 20. juli 2005 publiserte de et online sammendrag av en rapport hvis formål var å annonsere oppdagelsen under en konferanse i september 2005.[11] Rundt denne tiden oppdaget også José Luis Ortiz Moreno og hans lag ved Instituto de Astrofísica de Andalucía at Sierra Nevada i Spania Haumea på bilder tatt i perioden 7.–10. mars 2003.[12]

Fotnoter og litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
Type nummerering
  1. ^ Haumea er 1 400 ganger mindre massiv enn jorden (0,07 % av jordens masse).
  2. ^ I prinsippet er styrken til en resonans invers proporsjonal til differansen mellom telleren og nevneren, og dette kaller 'rangen'. Jo lavere differansen ('rangen') er, jo sterkere er resonansen. En 12:7-resonans er femterangs (12 − 7 = 5), noe som er forholdsvis svakt.
Litteraturhenvisninger
  1. ^ Ragozzine & Brown 2009, s. 4766.
  2. ^ Snodgrass et al. 2010, s. A72.
  3. ^ Rabinowitz et al. 2006, s. 1238–1251.
  4. ^ Avdelingen for matematikk ved universitetet i Pisa i Italia.
  5. ^ NASA Jet Propulsion Laboratory Solar System Dynamics.
  6. ^ a b Den internasjonale astronomiske union.
  7. ^ US Geological Survey Gazetteer of Planetary Nomenclature.
  8. ^ Minor Planet Center.
  9. ^ Ragozzine & Brown 2007, s. 2160–2167.
  10. ^ Buie 2008.
  11. ^ Brown 2005.
  12. ^ Sanz 2008.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Trykt litteratur
Nettlitteratur