Hopp til innhold

Afrotheria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Afrotheria
Afrotheria er forbausende uensartet
Nomenklatur
Afrotheria
Stanhope m.fl., 1998
Populærnavn
afrodyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
UnderklasseMorkakedyr
Økologi
Antall arter: 80
Habitat: terrestrisk, limnisk og marint
Utbredelse: Afrika, India, Sydøst-Asia, Mellomamerika og tropiske hav
Inndelt i

Afrotheria betyr «afrodyr» og er en de fire store gruppene som morkakedyrene kan inndeles i. Det er en av de mest bemerkelsesverdige hypotesene i pattedyrs evolusjon. Den antyder at en tredjedel av ordenene med placentale pattedyr utgjør en eldgammel gruppe som utviklet seg i Afrika da det kontinentet ble isolert fra andre gjennom platetektonikk.[1]

Geologi og biologi

[rediger | rediger kilde]

I dag har Afrika kontakt med Eurasia og dyr kan utveksle på tvers av disse kontinentene. I tidlig kritt, for 120 millioner år siden hang imidlertid Afrika sammen med Sør-Amerika, og de to kontinentene skilte lag for omkring 105 millioner år siden.[1][2] Etter dette forble Afrika isolert til for omkring 40 millioner år siden, og i denne perioden utvikler og tilpasser afrodyrene seg til forskjellige økologiske nisjer.[1] For omkring 30 millioner år siden begynte Afrika å kollidere med Eurasia, og siden har disse områdene vært nært sammenknyttet.[1] De fleste av gruppens nålevende representanter finnes fremdeles der, med noen unntak (asiatisk elefant og noen sjøkyr). Afrotheria er imidlertid er relativt artsfattig gruppe i dag.

Afrotheria består av ikke veldig mange arter (cirka 80), men disse er forbausende uensartet: børstepinnsvin, elefanter, gullmoldvarper, jordsvin, klippegrevlinger, sjøkyr og springspissmus. At Afrotheria utgjør en naturlig gruppe, ble oppdaget så sent som i 1999 på grunnlag av genetiske slektskapsanalyser. Inntil da hadde systematikere for eksempel plassert elefanter i «nærheten» av hovdyr, og gullmoldvarper blant insekteterne. I årene som har gått siden gruppen ble oppdaget, har den blitt bekreftet i flere analyser, som også har tatt høyde for artenes morfologiske trekk.

Slektskapsforholdene innen Afrotheria er fremdeles ikke helt klarlagt. Det eneste som er forholdsvis sikkert, er at elefanter, klippegrevlinger og sjøkyr tilsammen danner den naturlig gruppen Paenungulata. Sannsynligvis kan også børstepinnsvin og gullmoldvarper sammenfattes som afrikanske insektetere i Afrosoricida.

Kladogram

[rediger | rediger kilde]
   Mammalia   

 Monotremata 


   Theria   

 Marsupialia 



 Eutheria   
   Atlantogenata   

 Afrotheria 



 Xenarthra 



   Boreoeutheria   

 Laurasiatheria 



 Euarchontoglires 








Eutheria  

Boreoeutheria


  Atlantogenata  

Xenarthra



Meridiungulata



Afrotheria  





Eutheria  

Afrotheria


  Exafroplacentalia  

Xenarthra


  Boreoeutheria  
   

Laurasiatheria


   

Euarchontoglires






Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Tabuce, Asher & Lehmann (2008).[3]

Afrotheria
Afroinsectiphilia
Tubulidentata

Orycteropodidae


Afroinsectivora
Macroscelidea

Macroscelididae


Afrosoricida

Chrysochloridae


Tenrecomorpha

Potamogalidae



Tenrecidae






Paenungulata
Hyracoidea

Procaviidae


Tethytheria
Proboscidea

Elephantidae


Sirenia

Dugongidae



Trichechidae







Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Hedges, S. B. (2001). Afrotheria: Plate tectonics meets genomics. Proceedings of the National Academy of Sciences, 98(1), 1-2. https://doi.org/10.1073/pnas.98.1.1
  2. ^ Springer, M. S.; Murphy, W. J.; Eizirik, E.; O'Brien, S. J. (2003). «Placental mammal diversification and the Cretaceous-Tertiary boundary». Proceedings of the National Academy of Sciences. 100 (3): 1056–1061. Bibcode:2003PNAS..100.1056S. PMC 298725Åpent tilgjengelig. PMID 12552136. doi:10.1073/pnas.0334222100. 
  3. ^ Tabuce, Rodolphe; Asher, Robert J.; Lehmann, Thomas (2008). Afrotherian mammals: a review of current data Arkivert 24. februar 2021 hos Wayback Machine. (PDF). Mammalia. 72 (1): 2–14. doi: https://doi.org/10.1515/MAMM.2008.004 S2CID 46133294.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]