Affidavit

En affidavit er en skriftlig uttalelse av rettslig betydning.^[1][2] Den betraktes som et vitnemål og foregår under ed, ofte foran notarius publicus.^[3]

Opphavet til ordet affidavit er latin «han har forpliktet seg».^[3]

En bekreftelse defineres vanligvis som en skriftlig erklæring som blir sverget eller bekreftet av en person med myndighet til å sverge ed.^[4][5][6] Det er ingen allment akseptert form for en edsvoren bekreftelse, selv om for noen prosedyrer må erklæringen oppfylle juridiske eller statutariske krav for å bli vurdert.^[7] Et skriftlig vitnesbyrd under ed kan inkludere,

• starten av saken som identifiserer den som sverger ed;
• en bekreftelsesklausul, vanligvis en edsseddel, til slutt, som bekrefter at erklæringen ble sverget under ed på den angitte datoen;^[8]
• signaturene til affiant og til den som tar ed.

I noen tilfeller er det lagt til en innledende klausul, kalt en preambel, som bekrefter at affiant personlig møtte opp for den sertifiserende autoriteten. Erklæringen kan også angi at utsagnet som er registrert i den, ble laget under trussel om straff for mened.

En bekreftelse laget for bruk i sammenheng med en rettslig prosedyre kan også inneholde en signatur som angir sted og parter for den relevante rettssaken.^[9][10]

2. mars 2016 bestemte Høyesterett i Australia at Uniform Evidence Act er nøytral overfor hvordan edsvorne og ubekreftede bevis vurderes som likeverdige.^[11]

Begrepet "bekreftelse" brukes i Storbritannia. I følge den britiske regjeringens nettsted kan "en bekreftelse sverges eller bekreftes av en advokat, notarius publicus eller en autorisert attestasjon (for en separat avgift) eller en autorisert domstolsmedarbeider".

I Sri Lanka, i henhold til Oaths Ordinance, kan en person med unntak av en militærdomstol legge frem en bekreftelse signert i nærvær av en autorisert attest eller en magistrat.

• (en) Affidavits – kategori av bilder, video eller lyd på Commons