Dette innholdet er ikke tilgjengelig her
Få tilgang til dette innholdet og mer i LinkedIn-appen
CICERO Senter for klimaforskning er en privat stiftelse som siden 1990 har levert tverrfaglig forskning av høy vitenskapelig kvalitet, blant annet til FNs klimapanel og Arktisk Råd. Vår forskning skal fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Gjennom internasjonalt samarbeid utvikler CICEROs forskere kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer, effekten av endringene på natur og samfunn, og hvordan somfunn kan tilpasses og motvirke endringene. CICEROs medarbeidere kommer fra en rekke ulike land og har variert bakgrunn fra samfunns- og naturvitenskap. Vi er litt over 100 ansatte og holder til i Forskningsparken i Oslo.
Ekstern lenke til CICERO - Center for International Climate Research
Gaustadalléen 21
OSLO, N-0349, NO
EU har gitt Norge frist til 13. august om å ta inn EUs #fornybardirektiv i #EØS-avtalen. Vi gjør opp status i Norges samarbeid med EU i dag, ser på utviklingen av EUs #energipolitikk og rammene for omstillingen av det europeiske energisystemet framover. #Utslippskutt i Norge vil kreve store mengder fornybar energi og bedre utnyttelse av energien, samtidig som det er ventet å bli mer knapphet på strømmen vår. Vil du oppdateres på EUs «Ren energipakke» og Norges energiplaner? Velkommen til aktuelt arrangement på Arendalsuka! Med CICERO-forskerne Torbjørg Jevnaker og Asbjorn Torvanger og politikere fra Energi- og miljøkomiteen: Sigurd Kvammen Rafaelsen fra Arbeiderpartiet, Bård Ludvig Thorheim, Høyre og Lars Haltbrekken, SV. Ordstyrer er Frode Longva, avdelingsdirektør ved CICERO - Center for International Climate Research.
Dette innholdet er ikke tilgjengelig her
Få tilgang til dette innholdet og mer i LinkedIn-appen
- Vi mennesker forsyner oss av natur i et forrykende tempo. Det internasjonale ressurspanelet (IRP) peker på at forbruket av naturressurser henger tett sammen med klimaendringer og tap av biologisk mangfold, og presset på naturressurser vil fortsette å øke. (...) - For å sikre legitimitet og unngå grønnvasking, må det være åpenhet om dataene og metodene selskapene bruker til rapportering. Metodene bør i størst mulig grad være forskningsbaserte og etterprøvbare. Åpenhet rundt rapportering og data vil gi et nødvendig grunnlag for forbrukere, investorer og staten til å kunne gjøre klima- og miljøvennlige valg og investeringer. Dermed vil kravene på sikt bidra til en mer bærekraftig økonomi, der kapitalstrømmene går mot reelt grønne investeringer og med redusert økonomisk risiko. Videre må det være mulig for resten av samfunnet å sammenlikne dataene som selskapene rapporterer på. Derfor må myndighetene utvikle veiledere, retningslinjer og rammeverk for rapporteringen for at den skal gi ønsket effekt. Les hele kronikken på Norsk rikskringkasting (NRK). Kristin Thorsrud Teien, Anne Sophie Daloz
De neste tiårene vil klima- og miljørisiko utgjøre de største truslene mot verdensøkonomien. Kristin Thorsrud Teien og Anne Sophie Daloz gir klar beskjed om hva som blir avgjørende når norske selskaper må vurdere hvordan virksomheten deres påvirker klima og natur, – og omvendt 👇 https://lnkd.in/dBvNWiuH
Join our next webinar organised by Climate & Health Africa network for Collaboration and Engagement on 10th July: CHANCE Deep Dive session on Wednesday, 10th July 2024 at 4pm SAST / 5pm EAT/ 2pm GMT/ 16.00 CEST. Title: Impact beyond the impact factor - Moving beyond publications to making viable interventions for heat-related health risks for outdoor workers - The PREP approach Please register to attend here: https://lnkd.in/djiS39_h Speaker: Jason Glaser, CEO La Isla Network Caroline Muthoni Aga Khan University Dr Gloria Maimela (MBBCH,MBA) Vincent Pagiwa, Ph.D University of Botswana (UB) Sari Kovats London School of Hygiene and Tropical Medicine, U. of London Celeste Madondo Britt Nakstad Bettina Koelle Red Cross Red Crescent Climate Centre Julian Natukunda Gunnell Erika Sandanger CICERO - Center for International Climate Research Richard Tavares CINEA - European Climate, Infrastructure and Environment Executive Agency, Global Climate and Health Alliance, World Health Organization, International Labour Organization, EU Environment and Climate, European Public Health Alliance (EPHA), EUPHA - European Public Health Association
Brazil, Chile, Colombia, and Mexico. These four countries have all been relatively ambitious in supporting global environmental governance processes, and in adopting domestic climate policies and targets. “However, all these four countries also gain substantial parts of their GDPs from export-oriented primary industry sectors with large environment-related conflicts over pollution, emissions, and the use of land and freshwater. Especially if we focus on industrial agriculture in Brazil, copper and lithium mining in Chile, and oil extraction in Colombia and Mexico” says Solveig Aamodt at CICERO - Center for International Climate Research. She leads the project GREENLEAP - Greening Achilles’ heel sectors: Understanding environmental policy change in Latin American Primary industries. “In comparison to the Norwegian context, where we are dependent on the oil and gas industry, and policies are geared towards a continuous dependency, I think it is worth asking what lessons we can learn from Latin America to overcome vested interests? And how come some of the areas have managed to do this?” Benedicte Bull, professor at the University of Oslo asks. Read the full interview with Benedicte Bull, Matias A Franchini and Solveig Aamodt here ⬇ Oslo Tropical Forest Forum #OTFF, Norad - Norwegian Agency for Development Cooperation, NICFI - Norway's International Climate and Forest Initiative Yuri Kasahara, Gunnell Erika Sandanger https://lnkd.in/gvs9eT32
Joint study from NTNU and CICERO combining #climatescience and #engineering offers insights on #climatechange #mitigation in aviation and #transport. Aviation contributes to about 2,4 % of global co₂ emissions, but the sector’s contribution to global warming is considerably higher due to short-lived climate forcers and the emissions are also expected to continue to grow. How can aviation reduce its climate impact? The use of alternative fuels could be one way for the aviation sector to reduce its emissions. A new study of fuel use in domestic flights in Norway shows some mitigation potential for alternative fuels, but warns that these alternatives are neither emission-free nor climate-neutral. “The alternative aviation fuels considered show relevant mitigation potentials. However, they are not a silver bullet, as non-co₂ emissions causing climatic impacts remain and their production would require substantial amounts of renewable energy,“ said Jan Klenner from Norwegian University of Science and Technology (NTNU), the lead author of the study. “Aviation is an integral part of modern society but is currently heavily dependent on fossil fuels, thus contributing to global warming. To move towards a more sustainable aviation sector, we need mitigation measures that address both co₂ and non-co₂ effects”, said research director at CICERO, Marianne Lund, one of the authors behind the study. Read the full study in Environmental Science & Technology ACS Publications (https://lnkd.in/df37R6Md) #ProjectAVIATE FME NTRANS (Norwegian Centre for Energy Transition Strategies) ACACIA #aviation #lowcarbonsociety #NonCO2 Alternative aviation fuels offer limited mitigation potential (cicero.oslo.no) Helene Muri Anders Hammer Strømman Steffen Kallbekken Jan Fuglestvedt Norges forskningsråd
Hva er en kostnadseffektiv klimapolitikk? Dette er temaet for en pågående debatt i tilknytningen til rapporten fra Klimautvalget 2050 og for et frokostseminar den 17. juni. Martin Skancke, leder for Klimautvalget 2050, innledet om koblingen mellom skade og tiltakskostnader. Med høy forventet skade er du villig til å betale mye mer for tiltak, med lav forventet skade er det optimalt å bruke mindre penger på tiltak. I klimapolitikken skal vi også ta høyde for forventet skade i fremtiden. Det er en grense for hvor lav skaden kan bli, men det er i prinsippet ingen grense for hvor høy skaden kan bli. Det er mye forventet klimaskade som er utelatt fra modellene, da disse er vanskelige å tallfeste og ikke omsettes i et marked, for eksempel at korallrevene dør. Jo strammere klimapolitikk, desto mer reduseres sannsynlighetene for ekstremt negative utfall. Klimapolitikken skal også bidra til byrdefordeling mellom land og generasjoner. I innledningene og debatten som fulgte ble blant annet følgende innspill gitt: - Norge bør betale for kutt i klimagassutslipp i land i sør. - Utslippsprising er det mest effektive virkemiddelet. - Subsidier og mangel på avgifter fører til at oljeprisen på verdensmarkedet er høyere enn det den burde vært ut fra klimahensyn, og det tjener vi godt på. Norge bør derfor skalere opp innsatsen til klimatiltak i sør, tilsvarende utslippene ved bruk av vår olje. Kostnadene bør belastes petroleumssektoren, slik at produksjon som ikke er lønnsom avsluttes. - Det er et behov for å lære av allerede implementert klimapolitikk. Per i dag har vi et svakt empirisk grunnlag basert på norske virkemidler å data. - En brå omstilling vil ha større kostnader enn en som går over tid. - Klimapolitikk og energipolitikk har blitt behandlet som forskjellige ting. Bedrifter som ønsker å dekarbonisere ved hjelp av elektrifisering får ikke gjort det fordi vi for 10 til 15 år siden ikke tok med i forutsetningene at vi skulle dekarbonisere i Norge. - Transportsektoren er en sektor der man ser på hvor mye BNP har vokst et år, fremskriver det og planlegger for tilsvarende vekst, istedenfor å se på hvordan transportbehovet ut i en verden som har nådd klimamålene. - Vi har ikke priser for areal og natur. - Gjennom grønn bok vurderer vi jevnlig utslippsffektene av statsbudsjettet. Seminaret ble arrangert av CICERO - Center for International Climate Research i samarbeid med Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) i kjølvannet av Klimautvalget 2050 sin rapport. Hele opptaket kan ses her (scroll ned): Hva er en kostnadseffektiv klimapolitikk? (cicero.oslo.no) Med som ordstyrer, innledere og kommentatorer var Kristin Halvorsen, Taran Fæhn Statistisk sentralbyrå (SSB), Peter Birch Sørensen fra Københavns Universitet - University of Copenhagen, Katinka Holtsmark Universitetet i Oslo (UiO), Steinar Holden Økonomisk Institutt UiO, Elisabeth Thuestad Isaksen, Steffen Kallbekken
Hellas koker. Denne uken ble skoler og turistattraksjonen Akropolis i hovedstaden Athen holdt stengt midt på dagen på grunn av høye temperaturer opp mot 40 grader. Hvis det med global oppvarming blir tre grader varmere, vil byer i Sør-Europa få flere titalls dager i året med over 30 grader, ifølge en ny studie som flere CICERO-forskere har bidratt til og som er omtalt på forskning.no (Så mange dager over 30 grader kan det bli i europeiske byer i framtida, med tre graders temperaturstigning i Europa (forskning.no) Resultatene viser at Athen får rundt 120 dager i året med over 30 grader i et slikt scenario, mens Roma og Madrid får rundt 90 dager med over 30 grader. - Dessverre ser vi en økning i varme for alle byer, som bidrar til økt varmestress, sier CICERO-forsker Anne Sophie Daloz til forskning.no. Daloz er en av forskerne bak studien. Barn, eldre og andre sårbare grupper er særlig utsatt for varmestress og helseeffektene av hete. Daloz påpeker at heller ikke de nordiske landene vil bli upåvirket, selv om det ikke er like varmt her. Forskningen er en del av EU-prosjektet #EXHAUSTION som blant annet har forsket på helseeffekter av hetebølger og luftforurensning i Europa. Les mer om resultatene på forskning.no: Så mange dager over 30 grader kan det bli i europeiske byer i framtida, med tre graders temperaturstigning i Europa (forskning.no) Kristin Aunan Clemens Schwingshackl Jana Sillmann Carley Iles Gunnell Erika Sandanger Iulia Marginean Kristin Thorsrud Teien elise kjørstad Photo by Ed Kashi for #ENBELproject
To achieve Europe’s #climate goal of net zero greenhouse gas emissions by 2050, there is a need to address the total climate effects from #aviation emissions, considering both CO2 and non-CO2 emissions. Today the European Union Aviation Safety Agency EASA - European Union Aviation Safety Agency kicked off its new network to tackle effects of non-CO2 emissions from aviation with two CICERO Research Directors among the experts - Jan Fuglestvedt & Marianne Tronstad Lund. The network will e.g. contribute with more clarity on what impact aviation has on the climate beyond CO2 and provide knowledge and advice for future policymaking for a more sustainable aviation sector. More information on the expert network 👉 https://lnkd.in/gDVTvA64 #ProjectAVIATE
To achieve Europe’s #climate goal of net zero greenhouse gas emissions by 2050, there is a need to address the total climate effects from aviation emissions, considering both CO2 and non-CO2 emissions. #EASA kicked off the Aviation Non-CO2 Experts Network to: ➡ facilitate a coordinated approach across a wide range of relevant stakeholders; ➡provide objective, timely, consensual and credible technical advice. More information 👉 https://lnkd.in/e_WJ7-xD #sustainability #aviation #nonco2