Hva er ECT-behandling?
Elektrosjokkbehandling er en gammel betegnelse for det man nå kaller Elektrokonvulsiv behandling (ECT). Det er en behandling hvor det blir brukt en lav dose strøm for å sette i gang et epileptisk anfall, og blir oftest brukt ved alvorlig depresjon hvor annen behandling ikke har hjulpet.
Hvem blir tilbudt ECT?
I Norge blir ECT hovedsakelig brukt ved alvorlig depresjon hvor annen behandling ikke har gitt bedring. Det kan også være aktuelt ved psykotisk depresjon eller depresjon preget av næringsvegring, mani eller alvorlig fødselsdepresjon.
Bruk av ECT er strengt regulert gjennom psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven, og som hovedregel skal man ikke gi en pasient elektrosjokk uten at pasienten har gitt samtykke til dette.
For at ECT skal kunne gis uten samtykke kreves en lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag. Helt unntakelsesvis kan ECT gis hvis det er en akuttsituasjon hvor det er nærliggende og alvorlig fare for pasientens liv, andre tiltak ikke har ført fram, og ECT er det eneste forsvarlige behandlingsalternativet for å avverge akutt fare.
Her kan du få rask psykisk helsehjelp
Brukes til behandling av psykiske lidelser: - Med VR kan vi gjøre det her og nå
Hvordan foregår ECT?
Før ECT blir gitt må man gjennom en legeundersøkelse. Her vil man også bli spurt om tidligere sykdommer og om man bruker medisiner. Det blir tatt blodprøve før behandlingen. Noen ganger blir det også tatt EKG og røntgenbilde av lungene.
Ved ECT-behandlingen blir det plassert elektroder med små tynne ledninger på hodet og brystet. Det er for å registrere hjerterytmen og den elektriske aktiviteten i hjernen under behandlingen.
Gjennom elektrodene til hodet blir pasienten påført en kontrollert mengde strøm. Hensikten er å sette i gang et generalisert krampeanfall, hvor det oppstår lette kramper i kroppen. Krampeanfallet varer vanligvis 15 til 45 sekunder. Behandlingen foregår i narkose og etter at pasienten har fått muskelavslappende midler. Man vil ikke kjenne strømstøtet eller krampene. Narkosen er kortvarig, og man våkner etter få minutter.
Behandlingen blir typisk gitt to til tre ganger i uka, og 6 til 12 behandling er vanlig. Noen har bruk for flere eller færre behandlinger.
Enkelt grep på mobilen gir bedre søvn
9 råd for å bearbeide sorg
Hjelper det?
Ifølge Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer om bruk av ECT er behandlingen en godt dokumentert og med gode resultater ved alvorlige affektive lidelser, hvis andre behandlingsmuligheter som psykoterapi og medisiner ikke har hjulpet.
Ifølge de nasjonale faglige retningslinjene viser forskning og klinisk erfaring at ECT kan være spesielt nyttig ved alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Samtidig er det i klinisk praksis erfaring med at pasienter som har mildere former for depresjon kan ha nytte av ECT hvis de ikke har fått hjelp av annen behandling.
Behandling med ECT må alltid nøye overveies, og lege og pasient må sammen drøfte effekten av behandlingen opp mot mulige bivirkninger.
Risiko for tilbakefall
Etter ferdig behandling med ECT er det nødvendig med vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall. Uten noen form for oppfølging vil nemlig en stor andel få tilbakefall av depresjonen innen et år.
For de fleste vil denne vedlikeholdsbehandlingen bestå av antidepressive legemidler, men hvis pasienten ikke responderer på dette kan det være aktuelt med vedlikeholdsbehandling med ECT-behandling hver fjerde til sjette uke.
Hva er bivirkningene?
Rett etter behandlingen er det vanlig å føle seg litt trøtt. Noen pasienter opplever bivirkninger i form av hodepine, forvirring, kvalme og muskelsmerter. Dette er bivirkninger som går over etter hvert.
En sjelden gang kan det oppstå tannskader. Spesielt gjelder dette hvis man har svekket tannstatus
Etter ECT behandling kan det forekomme kognitive bivirkninger. Noen opplever at korttidshukommelsen blir redusert. I de fleste tilfeller blir den bedre i løpet av få uker eller måneder.
Noen opplever varig hukommelsestap for hendelser i eget liv før ECT, redusert hukommelse for faktaopplysninger de hadde tilegnet seg før ECT og nedsatt evne til å lære nytt. Ved varige kognitive bivirkninger bør legen vurdere å henvise til nevropsykologisk undersøkelse.
Behandling av depresjon - hva virker?
Hvordan får man diagnosen depresjon?
