Migrene er en hjernesykdom som rammer omtrent 15 prosent av kvinner, og sju prosent av menn i Norge. Forekomsten av migrene øker fra puberteten og fram til 40 års alderen.
Lommelegen har snakket med to overleger i nevrologi for å finne ut av hvilke behandlinger som virker mot migrene.
- Pasienter som har hatt kronisk migrene over mange år opplever at hodepinen kan få store ringvirkninger, både med tanke på jobb, familie og sosialt. Men det finnes mange gode behandlingsalternativer, også for de som er hardest rammet.
Det sier Lise Rystad Øie, som er overlege i nevrologi ved St Olavs hospital og postdoktor ved Nasjonalt senter for hodepineforskning (NorHEAD) til Lommelegen.
Hvem kan få migrene?
Grethe (56) får plutselige anfall med lammelser og talevansker
Episodisk og kronisk migrene
Migrene kan deles inn i episodisk og kronisk migrene etter antall dager i måneden anfallene oppstår. Ved kronisk migrene har man 15 dager eller mer med hodepine, hvorav åtte av dagene er migrene.
Mens enkelte kan klare seg med smertestillende medisiner når anfallene kommer, har andre behov for forebyggende migrenebehandling.
- For å kunne tilby en god migrenebehandling er det først og fremst viktig at pasienter får stilt riktig diagnose, og at de får tilstrekkelig med informasjon om sykdommen. Det er også en fordel å komme i gang med behandling tidlig nok, sier Øie.
Hun forklarer at det skilles mellom anfallsbehandling og forebyggende behandling.
- Anfallsbehandling er smertestillende som tas i hodepinefasen for å minske styrken på anfallet, mens forebyggende behandling skal tas hver dag, også på dager uten hodepine, for å redusere hyppighet og alvorlighet av framtidige anfall, sier Øie.
På grunn av den høye forekomsten av migrene i befolkningen, er det fastleger som behandler de aller fleste med migrene, men det finnes unntak:
- Dersom man har forsøkt flere forebyggende migrenemedisiner uten tilstrekkelig effekt eller med plagsomme bivirkninger som gjør at man ikke kan bruke medisinene, kan pasienter henvises til nevrolog, sier hun.
- Jeg har ekstreme anfall, som er vanskelig for andre å forstå
Anfallsbehandling
Tore Wergeland Meisingset er overlege ved Nevroklinikken ved St. Olavs Hospital og postdoktor på Nasjonalt senter for hodepineforskning (NorHEAD).
Han forklarer at anfallsbehandling er synonym for smertestillende. Det er preparater som skal virke der og da, og ikke på sikt.
Eksempler på smertestillende medikamenter mot migrene, er ifølge Meisingset, blant annet Paracet, ibux, voltaren og triptaner.
- Triptaner en type smertestillende designet for å blokkere migrenesmerter. De kan tas som piller eller nesespray, sier han.
Anfallsbehandling kan prøves ut på egen hånd eller i samråd med fastlege, men Meisingset advarer samtidig mot hyppig bruk.
- Tar man smertestillende medikamenter for ofte, kan man få tilleggshodepine. Dette kalles medikamentoverforbruks-hodepine, og utgjør faktisk en stor pasientgruppe, sier han og legger til:
- Det er lett å gå over anbefalt antall dager med smertestillende hvis man har hyppig migrene, men dette gir bare mer hodepine på sikt.
Ifølge Meisingset bør man derfor ikke ta anfallsmedisiner i mer enn to dager i uka, for å unngå medikamentoverforbruks-hodepine.
- Maks ni dager i måneden hvis du bruker triptaner eller kombinerer forskjellige typer smertestillende.
Forebyggende behandling
Dersom man har to til tre dager i måneden med hodepine, kan man vurdere å starte opp med forebyggende behandling.
Lise Rystad Øie forklarer at det er anbefalt å komme i gang med forebyggende behandling tidlig, men at man ikke vet om dette vil forhindre at episodisk migrene utvikler seg til kronisk migrene.
- Men fornuften, og magefølelsen min, sier at det nytter å komme i gang tidlig. Jeg vil derfor oppfordre de som plages med migrene til å ta kontakt med sin fastlege for å få hjelp, sier hun, og legger til:
- Studier har vist at andelen som bruker forebyggende migrenemedisiner er lav, og mange med ubehandlet migrene ville nok ha hatt nytte av en slik behandling.
Det finnes en rekke forebyggende migrenemedisiner. De aller fleste er medisiner som egentlig brukes for andre tilstander, men som også har en forebyggende effekt på migrene.
Tore Wergeland Meisingset forklarer at eksempler på slike medisiner er blodtrykksmedisiner (for eksempel betablokkere), epilepsimedisiner og antidepressiver.
Ifølge Meisingset er blodtrykksmedisiner ofte det første man prøver.
Han påpeker at det ikke er farlig å gå på blodtrykksmedisin mot migrene selv om man ikke har problemer med blodtrykket.
- Kroppen tilpasser seg som regel dette med tida, og tåler det godt, sier han.
Men dersom du allerede går på blodtrykksmedisin for høyt blodtrykk, kan du få en type som også er gunstig for migrene, påpeker han.
- Det samme gjelder for dem som er rammet av epilepsi, søvnvansker og depresjon.
Migrene og menstruasjon
Beatrice har en usynlig sykdom som gir sterke smerter i ansiktet
Botox-behandling
I tillegg til forebyggende medisiner, kan injeksjoner med nervegiften botulinumtoksin eller CGRP-hemmere være effektiv behandling ved migrene.
Botulinumtoksin (Botox) er en nervelammende gift som har vist å ha en forebyggende effekt ved kronisk migrene.
Ifølge Meisingset, kan man få Botox på resept dersom man har kronisk migrene og man ikke har opplevd effekt av medikament behandling. Det må imidlertid skje i samråd med nevrolog.
- Injeksjonsbehandling kan man få hver tredje måned i nakke og pannemuskulaturen, sier han.
Meisingset forklarer at migrene er en hjernesykdom kjennetegnet ved forstyrrelse i sanseprosessering. Migrene er ikke bare smerte, men også overfølsomhet mot lys, lyd og andre sansemodaliteter.
- Ingen vet fullt ut hvorfor Botox fungerer mot migrene, men det er på det rene at Botox påvirker nerveendene i huden. En måte å tenke på det er at Botox skaper en ubalanse i hudnervene som forplanter seg til hjernen og til slutt kortslutter migrene, forklarer han.
Botox er ikke bare behandling for rynker
Plasseringen av smerte kan si noe om hvilken hodepine du har
CGRP-hemmere
Man kan også behandle kronisk migrene med CGRP-hemmere. Dette er en kostbar medisin som i Norge er tilgjengelig på blå resept bare for dem med kronisk migrene. Det vil si de som har 15 eller flere dager med hodepine hver måned, opplyser Lise Rystad Øie.
- For å få injeksjonsbehandling med CGRP-hemmere må man vurderes av en nevrolog. I tillegg skal man ha forsøkt andre forebyggende legemidler fra minst tre ulike legemiddelklasser uten effekt, sier hun.
Ifølge Øie har studier vist at CGRP-hemmere har en forebyggende effekt hos de med fire eller flere migreneanfall i måneden.
Calcitoningenrelatert peptid (forkortet CGRP) er et signalstoff som finnes i nerver rundt omkring i hjernen.
- Under et migreneanfall slippes det ut store mengder av CGRP, noe som hjernen oppfatter som smerte. CGRP-hemmere virker ved å hemme mengden av smertesignalet CGRP i kroppen, forklarer Øie.
Tiltak
Har du hyppig migrene, anbefaler Tore Wergeland Meisingset at du begynner med forebyggende behandling og anfallsmedisin samtidig. Det ene utelukker nemlig ikke det andre.
- Det er ikke sånn at du må prøve det ene eller det andre. Du kan gå på begge deler samtidig, sier han.
I tillegg påpeker han at forebyggende behandling også betstår av ikke-medikamentelle tiltak.
Meisingset legger vekt på:
- God søvnhygiene
- Vær aktiv og hold deg i form
- Stressmestring.
I tillegg anbefaler han å føre hodepinedagsbok hvis man er plaget med en del hodepine.
- Utprøving av forebyggende behandling kan være en tålmodighetsprøve og for å få en systematikk er det best å føre dagbok, sier han og legger til:
- Det finnes app til mobilen som lar deg føre opp antall hodepinedager og behandlingsforløp, noe som kan være et nyttig verktøy for å holde oversikt. I tillegg holder man oversikt over bruk av smertestillende.
Plutselig, kraftig hodepine kan være tegn på alvorlig og akutt sykdom
