Hudlege: Dette betyr riller på neglene

Langsgående riller på neglene er vanlig med økende alder, og ikke så mye å gjøre noe med.

RILLER på neglene er oftest ikke tegn på sykdom. Foto: Malinar / Shutterstock / NTB
RILLER på neglene er oftest ikke tegn på sykdom. Foto: Malinar / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Pene negler er forbundet med både god helse, skjønnhet og velvære. Men på godt og vondt er neglene en del av hudorganet vårt, og på samme måte som huden vår eldes, og er sårbar for påvirkninger, blir neglene også eldre, og mister over tid sin perfekte glatte overflate og glans. Sykdommer i huden setter seg dessuten ofte i neglene.

Neglenes fortelling

Hva forteller neglene oss egentlig? De forteller hvordan huden ved neglroten har det, fordi negleroten er en del av hudorganet. Men hvor sitter negleroten? Den sitter under den hvite halvmånen du ser innerst på neglene dine, lettest å se over fingrene.

En fingernegl vokser i sin hele lengde over cirka 3 til 4 måneder, mens en tånegl skiftes ut iløpet av ett år, avhengig av alder. Jo yngre, jo raskere vokser neglene.

Altså: hvis du har en endring av neglen innerst, vil den følge neglen i hele lengde veksten, derfor kan vi si at neglene er fenomenale fotavtrykk som forteller om hvordan huden din ved neglroten hadde det for mange måneder siden. Jeg vil dele inn de endringene av negleplata vi ser i to: endringer på langs og endringer på tvers.

Endringer på langs

Det vanligste er at man får riller eller stripeformede forhøyninger av negleplaten på langs, med økende alder. Samtidig kan neglene framstå litt sprøere, ved at de lettere smuldrer opp, istedenfor å gi den hvite bremmen ytterst.

Disse rillene er et normalfenomen, du ikke får gjort så mye med. Imidlertid kan du dempe sprøheten ved å jevnlig tilføre neglene fettstoffer fra ulike typer neglbalsam eller hudoljer.

Vitaminmangel kan gi slike forandringer, men er ikke vanlig i vår del av verden.

PIGMENTSTREK på neglen . Foto: Rytis Bernotas / Shutterstock / NTB
PIGMENTSTREK på neglen . Foto: Rytis Bernotas / Shutterstock / NTB Vis mer

Pigmentstrek

Hos personer med mørk hudtype er det ikke uvanlig med mørke rette streker utover neglen, i hele dens lengde. Dette skyldes at det sitter en klynge med pigmentceller i negleroten, en slags føflekk, og som avgir pigment til neglen. Slike forandringer vekker erfaringsvis en del bekymring, men er altså oftest et helt godartet fenomen.

Det forekommer allikevel at en ondartet føflekk, malignt melanom, setter seg i neglroten eller fingertuppen og fører til slike endringer. Hvis du som voksen og lys plutselig får en slik forandring, som øker på, må du oppsøke lege.

PSORIASIS setter seg ofte på neglene.Foto:IMG Stock Studio /Shutterstock / NTB
PSORIASIS setter seg ofte på neglene.Foto:IMG Stock Studio /Shutterstock / NTB Vis mer

Endringer på tvers

Bulker eller streker som opptrer på tvers av en negl skyldes at negleroten har blitt stresset av betennelse, og hyppigste årsaker til slike betennelser er

NEGLSOPP på en tånegl. Foto: Zarina / Shutterstock / NTB
NEGLSOPP på en tånegl. Foto: Zarina / Shutterstock / NTB Vis mer

Soppinfeksjon starter gjerne ytterst

Neglesopp rammer hyppig tærne, men er langt mindre vanlig på fingrene. Neglesopp kjennetegnes typisk ved at neglen blir sprø og porøs ytterst, og at det kommer luft mellom neglen og neglesengen, slik at neglen blir gulhvit.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring