I årene etter din første menstruasjon (menarken ) skal du lære din kropp å kjenne med hensyn til menstruasjonssyklus, normale variasjoner av smerter ved menstruasjon og utflod. Du skal kanskje starte med prevensjon og står overfor flere valgmuligheter. Det er mye som kan skape usikkerhet. Hva er normalt, og hva er unormalt, er spørsmål man ofte kan stille seg.
1. Utflod
Utflod eller sekret fra skjeden er vanlig. Det produseres fra skjedeveggen og fra livmorhalsen og inneholder de «snille» melkesyrebakterier som gir et forsvar mot at ubehagelige bakterier som for eksempel tarmbakterier kan invadere skjeden. Det gir en naturlig, sur lukt (som surmelk). Utflod er viktig for å holde slimhinnene fuktige. Fargen på utflod kan normalt variere fra klar, hvit til gullig-grønn.
Omkring eggløsning er det spesielt rikelig utflod som er klar og seig, og det er gunstig for at sædceller kan finne veien opp gjennom livmorhalsen. Hvis utfloden er klumpet eller blodblandet, eller hvis det også er vond lukt, sårhet eller kløe, kan det være lurt å få en sjekk hos fastlegen. Det kan være sopp eller annen infeksjon (1).
Kjennetegn på normal og unormal utflod
Hvordan vet jeg om jeg har sopp i underlivet?
2. Smerter
Smerter ved menstruasjon er vanlig. Hvis menstruasjonssmerter ikke lindres med vanlige smertestillende midler som paracet eller NSAID (Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler), eller hvis smertene går ut over aktiviteter som skole og fritid, så bør man tenke på om det kan foreligge den godartede tilstanden endometriose (2).
Akutte smerter og kroniske smerter som har vart mer enn tre måneder er også grunn til å få time hos fastlegen.
3. Prevensjonsproblemer
De fleste har sin seksuelle debut i løpet av tenårene og behovet for prevensjon melder seg. Skal det være p-stav eller hormonspiral som anbefales fordi det gir størst sikkerhet mot uønsket graviditet? Kanskje gestagen-pille («minipille») som ikke øker risiko for blodpropp?
Dessverre kan p-stav, hormonspiral og gestagen-piller medføre uregelmessige blødninger. P-piller gir vanligvis regelmessige menstruasjoner, men så har de bivirkningen økt risiko for blodpropp. Helsesøster eller fastlege kan gi råd om alternative prevensjonsmidler. Iblant må du prøve deg frem til du finner det rette prevensjonsmiddel for deg. Det er heldigvis mye å velge iblant (1).
Gynekolog: Dissse er mest utsatt for endometriose
Hva er aerob vaginitt?
4. Uregelmessig menstruasjon
Regelmessige menstruasjoner defineres som syklus på 25-35 dager (regnet fra 1.dags blødning til neste 1. dags blødning) og varighet av blødningen på mindre enn 8 dager. Hos mange er menstruasjonene i tiden etter menarken (første menstruasjon) uregelmessige hvor blødninger kan komme med flere måneders intervall. Hvis det går mer enn et år med slik uregelmessighet, kan det være lurt å ta en prat med fastlegen. Blødning med uregelmessig syklus kan være tegn på hormonforstyrrelse.
Rikelige blødninger hvor det er nødvendig med hyppig skift av bind og tamponger kan skyldes feil ved blodets koagulasjon, levringsmekanisme (3).
5. Fravær av menstruasjon
Ved uteblitt menstruasjon er det viktig å utelukke graviditet. Det er unormalt hvis menstruasjonen - etter å ha vært regelmessig - stopper opp i mer enn 3-6 måneder. Det er tegn på at hormonene er i ulage. Det kan ha ulike årsaker som for eksempel spiseforstyrrelser, mye trening, slanking eller stress. Etter en samtale med legen og eventuelt hormonanalyse (blodprøve) vil man ofte kunne finne årsaken og kunne igangsette sette målrettet behandling (4,5)
Anbefaling
Det er blitt vanlig å Google seg fram til svar på det som oppfattes som unormalt med kroppen. Man kan da få mange svar som kan skape forvirring. Det er lurt å sjekke hvem som har skrevet artikler og om de er skrevet av helsepersonell, og hvilke kilder de bruker.
Det er viktig å bli kjent med sin egen kropp, for alle kvinner er forskjellige.
Blæresyndrom: Rammer flest kvinner over 30 år
Kan en kvinne som ikke har født barn bruke hormonspiral?
