Søk tidlig hjelp hvis barnet stammer

Tidlig innsats kan medvirke til at stammingen ikke blir verre med tiden.

GOD TID TIL SAMTALE: Det er viktig å gi barnet som stammer god tid til å snakke, og unngå avbrytelser og rettelser. Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB
GOD TID TIL SAMTALE: Det er viktig å gi barnet som stammer god tid til å snakke, og unngå avbrytelser og rettelser. Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er stamming?

Stamming forekommer hos omkring 4 til 5 prosent av alle førskolebarn. For de fleste begynner stammingen i 2 til 5 års alderen, og kjennetegnes blant annet ved hyppige gjentakelser av lyder, stavelser eller ord, forlengelser av lyder, eller total blokkering av lyd eller luft.

Symptomene kan endre seg fra den ene dagen til den andre, og påvirkes av ulike situasjoner. Noen ganger kan stammingen være helt vekk, og andre ganger kan den være svært uttalt.

Barnet selv kan bli lei seg og oppgi å snakke. Det kan føre til språklige vanskeligheter, og det er derfor viktig at barnet blir henvist til en logoped så tidlig som mulig. Tidlig utredning og behandling kan medvirke til at stammingen ikke blir verre.

Årsaken til stamming er ikke kjent. Man tror at det oppstår på grunn av flere faktorer, som både er genetiske, psykologiske og sosiale.

Hvorfor skal man søke hjelp tidlig?

Ofte forsvinner stamming av seg selv. Av omkring 80 prosent av små barn som stammer, forsvinner stammingen uten at man gjør noe. Men ifølge en artikkel i Statped.no viser forskning imidlertid at tidlig innsats med talepedagogisk hjelp kan forhindre at stammingen utvikler seg negativt (4).

Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvilke barn som har bruk for logopedisk oppfølging, og hvilke barn som spontant stopper med å stamme. Ved å starte på et tidlig tidspunkt med oppfølging og behandling, øker imidlertid muligheten til å gi systematisk logopedisk oppfølging, evaluere framgangen over tid og vurdere behov for endret tilgang.

Hva er behandlingen?

Det finnes ingen mirakelkur for stamming. Ofte vil behandlingen være en kombinasjon av rådgivning og veiledning, og talepedagogiske øvelser som foregår individuelt eller i gruppe. Behandlingen blir ofte skreddersydd den enkelte, i forhold til graden av barnets stamming og det enkelte barns behov. Foreldrene vil som regel være en viktig del av behandlingen.

Det er viktig å påpeke at det å stamme ikke er en sykdom som skal overvinnes. Det er en språkvanske, som ofte forsvinner av seg selv, og som ofte kan gjøres mindre med talepedagogisk innsats. For noen forsvinner stammingen aldri, og stammingen blir da en del av deres normale måte å snakke på.

Det kan være en del følelser knyttet til stamming, og mange kan forsøke å skjule stammingen fordi man tenker det som feil eller uønsket. Et mål ved behandlingen, i tillegg til reduksjon eller opphør av stamming, kan derfor være å forebygge negative tanker og følelser knyttet til en selv som kommunikasjonspartner, og bevare taleglede og deltakelse i kommunikasjon på lik linje med jevnaldrende.

Gode råd til deg som forelder

  • Søk informasjon om stamming slik at du kan møte barnet på best mulig måte
  • Kontakt en logoped så tidlig som mulig slik at logopeden kan gi informasjon og rådgivning, og vurdere eventuelle behandlingsmuligheter.
  • Snakk med barnet om stamming, slik at det ikke blir et tabu. Vis aksept av barnets måte å snakke på.
  • Vær vennlig og lyttende, og gi barnet tid til å uttrykke seg.
  • Senk forventningene og kravene til barnet talespråk.
  • Unngå å rette eller avbryte barnet, og la være med og fullføre setningen for barnet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring