Oljefondet får klimakritikk

Refses: - Enormt risikofylt

Norge og oljefondet topper verstingliste i Europa. Fondet sier det er en aktiv pådriver for at selskaper omstiller seg.

TREKKES FRAM: Oljefondet, her representert ved leder Nicolai Tangen, får tydelig refs i fersk klimarapport. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
TREKKES FRAM: Oljefondet, her representert ved leder Nicolai Tangen, får tydelig refs i fersk klimarapport. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kort fortalt

  • Norge og oljefondet topper ei liste over Europas største investorer i fossile brensler, ifølge en rapport fra miljøgruppa Urgewald.
  • Rapporten kritiserer fondet for å investere i selskaper som planlegger nye olje-, kull- og gassprosjekter, noe som strider mot Parisavtalen.
  • Oljefondet hevder de jobber aktivt for omstilling.

Den tyske miljøgruppa Urgewald publiserer tirsdag rapporten «Investing in Climate Chaos».

Ifølge rapportens funn er oljefondet (NBIM) Europas største fossile investor - altså den institusjonen i Europa som har mest penger investert i selskaper som driver med kull, olje og gass.

- Store kostnader

Rapporten er publisert med støtte fra 14 organisasjoner, deriblant Nordisk senter for bærekraftig finans. De mener funnene er urovekkende.

- 94 prosent av oljefondets fossil-investeringer er i selskaper som har planer om nye olje- kull og gassprosjekter. Det strider med målene i Parisavtalen og har store kostnader for mennesker og natur verden over, sier seniorrådgiver Dina Rui i Nordisk senter for bærekraftig finans til Børsen.

  • Oljefondet sier at arbeidet med klimarisiko er viktig, og at de er en aktiv pådriver for at selskapene skal omstille seg. Mer lenger ned.

- Enormt risikofylt

Hun viser til at 2023 var det varmeste året noensinne på verdensbasis, og sier mennesker og natur verden over betaler prisen for dette.

- Dersom vi skal ha sjanse til å nå målene i Parisavtalen, må vi slutte å putte det norske folks sparepenger i fossile selskaper som driver klimaendringene, sier Rui - og legger til:

- Det er også enormt risikofylt å investere i fossile selskaper, særlig selskaper som har planer om å starte nye kull-, olje- og gassprosjekter.

70 milliarder dollar - tilsvarende 711 milliarder kroner ved årsslutt 2023 - er altså totalsummen investert i fossile selskaper, som gjør at NBIM havner i Europa-toppen. Det utgjør om lag 128 000 kroner per nordmann.

Får kullrefs

Ifølge rapporten er oljefondets investeringer fordelt på 214 kull-, olje og gasselskaper: 40 milliarder kroner i kull, 582 milliarder i olje- og gasselskaper og 89 milliarder i selskaper som opererer innenfor alle tre.

På verdensbasis er oljefondet, ifølge rapporten, verdens sjuende største fossile investor. Når det gjelder kull, havner oljefondet på en 16.-plass.

I rapportens avsnitt om Europa får oljefondet tydelig refs når det gjelder investeringer i kull:

«For ni år siden var oljefondet en av de første store investorene som tok grep på kull, men i dag henger fondet langt etter mange av sine europeiske motparter, som har vedtatt langt strengere retningslinjer og satt datoer for en fullstendig utfasing av kullinvesteringene sine.»

Rui mener politikerne må rydde opp, slik at «vår felles sparegris kan gå fra klimasinke til klimaleder», og ber om en oppskaleringsplan for å fase ut oljefondets fossile investeringer.

- Vi er en aktiv pådriver

NBIM er forelagt kritikken. Senior kommunikasjonsrådgiver Roar Wold i NBIM sier at fondet er en finansiell investor som investerer etter et mandat de får fra Finansdepartementet, og i nær 9000 selskaper over hele verden.

- For oss er arbeidet med klimarisiko viktig, da dette også er en finansiell risiko. Derfor har vi en klimahandlingsplan som beskriver vårt arbeid med å håndtere klimarisiko som en finansiell eier, sier Wold til Børsen.

NBIMs ambisjon er ifølge Wold at selskapene det er investert i, oppnår netto nullutslipp innen 2050.

- Vi er også en aktiv pådriver for at selskapene skal omstille seg. Dette er et pågående og utfordrende arbeid, hvor vi retter spesielt stor oppmerksomhet mot selskapene med de største utslippene, sier Wold - og legger til:

- Vårt viktigste virkemiddel i dette arbeidet er dialogen vi har med selskapene. En vesentlig del av denne dialogen er å kommunisere klart og tydelig de forventningene vi som eier har til dem. Disse forventingene ble i fjor oppdatert, og vi understreker enda sterkere behovet for at selskapene går fra å sette mål til å lage konkrete overgangsplaner.

- En lang vei å gå

Rui viser til at Oljefondet er investert i energigigantene Shell (62,7 milliarder kroner), ExxonMobil (58 milliarder kroner) og TotalEnergies (43,4 milliarder kroner).

Hun hevder dette er selskaper som mangler omstillingsplaner som samsvarer med målene i Parisavtalen.

Det vises til at Shell, i en domsavgjørelse i Nederland i 2023, ble pålagt å redusere sine karbonutslipp med 45 prosent innen 2030, men at selskapet fortsatt leter etter nye olje- og gassreserver.

Nordisk senter for bærekraftig finans viser også til at TotalEnergies var det private selskapet som godkjente flest nye olje- og gassprosjekter i 2022.

«Under Totals årsmøte i år fremmet selskapet en mangelfull klimaplan som nærmere 200 forskere og eksperter oppfordret aksjonærer til å stemme imot. Til tross for dette stemte 79,6 prosent av aksjonærene, inkludert oljefondet, for Totals klimaplan», heter det i en pressemelding.

- Ser du noe positivt i oljefondets innsats med tanke på klima?

- De lanserte en klimaendringsplan i 2022 som var et steg i riktig retning, så ser vi at Støre har sagt under Cop26 [FNs klimakonferanse 2021] at han vil at oljefondet skal være ledende når det gjelder klimarisiko. Men vi ser det er en lang vei å gå fra å ha fine mål, så de er ikke der enda. Det viser også rapporten fra Framtiden i våre hender som fant at oljefondet svikter på å klimapåvirke selskaper, sier Rui.