En nær venn av familien, Sæmund Fiskvik, bekrefter overfor VG at Westvik sovnet stille inn onsdag, med datteren ved sin side.

Westvik hadde kreft og etter et svært kort sykeleie gikk hun brått bort, opplyser han.

71-åringen var blant annet journalist og tidligere politisk rådgiver for Arbeiderpartiet.

Mest kjent er hun trolig for sitt arbeid i NRK.

Hun ledet det ene programmet etter det andre i beste sendetid på 1980-tallet, som for eksempel «Lørdagssirkuset» og «På hengende håret».

I 1985 var hun programleder for Melodi Grand Prix. Dessuten var hun den første kanalsjefen for NRK P3.

FØR: Rita Westvik var en av NRKs mest profilerte programledere på 80-tallet. Her avbildet i forbindelse med at hun skulle lede Spellemannprisen i 1988. Foto: Jens O. Kvale / NTB

Westvik fikk voldsom oppmerksomhet, både for sin dyktighet og sine elleville kreasjoner, skriver VG i et spalte fra 2017.

– Jeg fikk oppleve utrolig mye spennende da jeg jobbet i NRK, og fikk mange store utfordringer. Og jeg har fortsatt noen av kjolene fra den tiden, sa Westvik den gang.

TV-stjerne: Westvik ledet Amandautdelingen i 1986. Her i midten med bl.a. Diana Ross (t.h.) og hennes daværende ektemann Arne Næss Jr. (t.v.), som omkom i en klatreulykke i Sør-Afrika i 2004. Foto: Trond Solberg / VG

Scenetalent

– Rita var et guddommelig scenetalent, sier veteranen i norsk musikkbransje, Fiskvik, til VG.

De to fikk et nært forhold gjennom politikken, og da de sammen ledet bandet «Isenkram» på 70-tallet i Trondheim.

– Vi hadde en hjertelig rivalisering. Hun var en livslang venn.

Fiskvik mener Westvik snudde opp ned på hele standarden for norsk lørdagsunderholdning på TV da hun dro til Oslo. Alt ble mer spennende og intelligent på samme tid, forteller han.

– Med hjerteligheten sin fikk hun store profiler som George Harrison og Joni Mitchell til å åpne seg på en måte knapt andre intervjuere fikk til.

DEN GANG DA: Turi Tarjem og Rita Westvik ledet «Lørdagssirkuset» – året var 1984. Foto: Hans Olav Forsang / VG

– Forut sin tid

Kari Kiil ble kjent med Westvik tidlig på 80-tallet, da hun hørte Westvik spille med det feministiske bandet «Gatejentene» på Karl Johan.

Kiil ble umiddelbart fenget, hoppet av trikken, og spurte om å være med.

– Rita var alltid forut for sin tid. Hun var veldig idérik, kreativ og eksepsjonelt god til å koble mennesker sammen, sier hun til VG.

Som fersk jusstudent ble Kiil valgt inn i styret for Aksjon Kvinnekultursenter (AKKS), hvor Westvik var helt sentral. Blant annet startet hun opp verdens første kvinneradio «radiOrakel» i 1982.

– Vi ble nære venner etter det. Det var alltid moro å være sammen med Rita. Vi hadde mange gode diskusjoner og masse humor.

TALENT: TV-programmet "Lørdagssirkuset " med Rita Westvik (t.h.) og Turid Øversveen (t.v.). Hun erstattet Tarjem i 1985. Foto: Erik Poppe / VG

Kiil forteller at Westvik i mange år fortsatte å skape ulike former for kvinnenettverk – og andre nettverk – som har betydd veldig mye for mange.

– Her foregikk viktige samtaler om ulike temaer og samfunnsspørsmål.

Den nære venninnen forteller at Westvik var veldig glad i livet.

– Hun var fadder til mitt første barn og jeg vil savne henne veldig mye. Rita var helt unik.

1996: Rita Westvik var politisk rådgiver for Arbeiderpartiet i Sosial- og helsedepartementet fra 1993 til 1994 og i Utenriksdepartementet fra 1994 til 1996. Foto: Aleksander Nordahl / NTB

I 1989 trakk Westvik seg ut av rampelyset og begynte på starten av 90-tallet med politikk.

– Rampelyset kan være krevende – og tidvis grelt. Livet velger av og til for oss. Jeg har aldri fulgt en forhåndsbestemt plan, men forfølger egen lidenskap og livets muligheter, sa hun i et VG-intervju i 2018.

Hun var politisk rådgiver for Ap i Sosial- og helsedepartementet i 1993, og i Utenriksdepartementet fra 1994 til 1996.

Etter det var hun ansatt som seniorrådgiver i SINTEF i ti år, og satt i førersetet som president i Polyteknisk forening fra 2005 til 2007.

2017: Westvik avbildet i forbindelse med VG-spalten «Hva gjør du nå?». Foto: Krister Sørbø / VG

I 2015 opprettet hun firmaet «UrbanFeed», som jobbet for å utvikle smarte og bærekraftige løsninger for storskalaproduksjon av fisk og grønt.

– Det er vår borgerplikt og samfunnsansvar å engasjere oss. Verden urbaniseres, det er knapphet på dyrkbar mark og ubrukte ressurser i havet kan være løsningen på flere av vår tids store utfordringer, sa hun i VG-intervjuet i 2017.