Forskriften gjelder allerede fra 1 august. Samtidig er den så uklar at vi ikke vil evne å sette den i kraft på en forsvarlig måte fra semesterstart. I Khrono i dag forsøker Statsråd Hoel å tydeliggjøre hva forskriften innebærer. Statsråden skriver at norskopplæringen skal gjennomføres i den finansierte stipendiatperioden: «tida avsett til sjølve doktorgraden skal vere minimum tre år, noko som er likt for alle. Og norskopplæringa skal sjølvsagt gjennomføras i stipendiatperioden, som skal vere lønna.»
Dersom statsrådens skal forståes slik at det legges ytterligere arbeidsoppgaver til stipendiater som ikke snakker/skriver norsk uten at stipendperioden skal forlenges, må vi ta det for gitt at dette ikke strider mot diskrimineringslovverket og EØS-rett. Det vil i så fall bli viktig å styrke oppfølgingen av den enkelte kandidat, da det mentale presset på unge forskere allerede i dag er betydelig. Dersom perioden skal forlenges, må dette inn i de ulike enhetenes bemannings/rekrutteringsplaner og langtidsbudsjetter. Kostnadene er betydelige.
Disse og mange andre spørsmål reiser seg. Det er åpenbart at vi trenger tid, og kanskje juridiske/departementale klargjøringer, for å finne en tydelig vei videre og sikre en forsvarlig implementering. Justerte maler må formodentlig utvikles både for utlysningstekster og ansettelseskontrakter.
Uavhengig av dette må vi videre i fellesskap som kunnskapsnasjon, arbeide for rekrutteringen av flere og bedre norsktalende kandidater til stipendiatstillinger ved norske institusjoner. Konkurransen er tøff og internasjonal. Dette er ikke minst viktig for de målene Regjeringen har satt seg for Universitetet i Oslo. I Kunnskapsdepartementets (KD) utviklingsavtale med Universitetet i Oslo er ett av tre overordna mål å styrke og videreutvikle UiO som et ledende europeisk universitet basert på langsiktig grunnleggende, banebrytende forskning. Forskriften gjør det ikke lettere for KD og UiO å nå vårt felles mål.
