Alkohol og ferie:

Så skadelig kan feriedrikkingen være

Dette er faresignalene som kan avsløre egen og andres usunne drikkevaner, og slik melder du fra.

DRINKER I SYDEN: Nordmenn drikker mer i feriene. På utenlandsferie blir det gjerne alkohol både til lunsj og middag. Her fra den franske øyen Corsica. Foto: Pascal Pochard-Casabianca / AFP / NTB
DRINKER I SYDEN: Nordmenn drikker mer i feriene. På utenlandsferie blir det gjerne alkohol både til lunsj og middag. Her fra den franske øyen Corsica. Foto: Pascal Pochard-Casabianca / AFP / NTB

Sommerferien er godt i gang for mange nordmenn. Lange kvelder med familie, kjæreste, EM-titting i lystig lag, få forpliktelser og en avslått vekkerklokke. 

Mye ligger til rette for kos og utskeielser med alkohol. 

Men, hvor mye drikking er for mye drikking? 

– Det går ingen absolutt grense, men det finnes anbefalinger, sier fastlege og UiB-professor Thomas Mildestvedt.

Alkoholens tosidighet

Fastlegen synes trenden med at flere velger å leve helt eller delvis alkoholfritt er kjempepositiv, men poengterer at det finnes flere sider av alkoholen. 

– Alkohol er gift. 

– Men så er det denne tosidigheten med alkohol. Det er også et viktig og tradisjonsrikt nytelsesmiddel, fortsetter forskeren. 

Mange drikker alkoholholdige drikker som en del av smaksopplevelsen ved et godt måltid, og for mange er alkohol en viktig ingrediens når man møter andre mennesker. Det gir fine opplevelser. 

– Det å være sammen med andre mennesker, og ha gode relasjoner, er bra for helsen. 

Likevel kan kos og hygge fort bli erstattet av utrygghet og ubehag. 

– Dessverre opplever altfor mange at alkohol ødelegger både familie-, par- og venneforhold. 

Drikker mer

All forskning viser at nordmenns alkoholkonsum øker i feriene. 

– Ganske mye mer faktisk, sier psykolog Egon Hagen. 

Psykologen, som blant annet jobber med rusavhengighetsproblematikk, er opptatt av at verken han eller andre «eksperter» skal fortelle andre hvordan de skal leve. 

– De aller, aller fleste klarer å justere dette selv, uten å involvere presten, lensmannen eller psykologen. 

Han oppfordrer derfor folk til å ha en dialog med seg selv om sitt eget alkoholforbruk. 

– Det er de som ikke klarer dette, som gjerne havner i behandling. 

Faresignalene 

For noen bikker det over. 

Fastlege og professor Mildestvedt underviser medisinstudenter ved Universitetet i Bergen i dette temaet. 

– Et faresignal er at noen har kommunisert til deg at de synes drikkingen din er ubehagelig. 

Et annet faresignal er at du ønsker å drikke alkohol tidlig på dagen, en såkalt «eye opener», for å komme i gang. 

– Da bør du tenke deg om hvorfor det er sånn. 

En del opplever også at de har drukket så mye at det får negative konsekvenser, ved at de for eksempel skader seg selv eller andre. 

– Det er ikke bare snakk om fysisk vold. Det kan også være at du kanskje kan ha sagt eller gjort noe som sårer noen, eller som du angrer på. 

STRANDHYGGE: Mange unner seg mer i ferien. Her fra Barbana i Montenegro Foto: Stevo Vasiljevic /REUTERS / NTB
STRANDHYGGE: Mange unner seg mer i ferien. Her fra Barbana i Montenegro Foto: Stevo Vasiljevic /REUTERS / NTB

Så skadelig er feriedrikkingen

Men hvor skadelig er det å drikke jevnlig i en kort periode, som for eksempel en sommerferie? Kan en drikke seg småfull nesten hver dag i fire uker, uten konsekvenser? 

Trolig ikke, mener fastlegen. 

– Det kan gi helseskader, både på kort og lang sikt. 

Men, som med alle andre livsstilsråd, så er det individuelle variasjoner. Det er vanskelig å slå fast hvor den nøyaktige skaden skjer. 

– Vi vet ikke hvem som får skade når.

Legen forteller at skadene ved et langvarig, høyt alkoholkonsum kan være vanskelig å oppdage. Likevel kan en ved nærmere undersøkelser avdekke blant annet lever- og nerveskader. 

Disse er utsatt 

Psykolog Hagen viser til at det især er en gruppe som kan få et vedvarende alkoholproblem etter en fuktig ferie: 

– Det er de som gjerne er disponibel for avhengighet, det kan gå i arv, og som i utgangspunktet har hatt et for høyt konsum allerede før ferien. 

Er du for eksempel da på feire i utlandet uten barn og forpliktelser, er det lett for at alkoholenhetene blir mange. 

– Noen kan få problemer med skru av, og dermed drar med seg alkoholkonsumet inn i de alminnelige hverdagene. 

Ferien kan altså være en utløser for de som allerede er sårbare.

LUNSJ ELLER MIDDAG: Skal du drikke alkohol både til lunsj og middag? Psykolog råder om å tenke over dette, om du er redd for at drikkingen skal ta for mye plass i ferien. Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB
LUNSJ ELLER MIDDAG: Skal du drikke alkohol både til lunsj og middag? Psykolog råder om å tenke over dette, om du er redd for at drikkingen skal ta for mye plass i ferien. Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB

Hvite dager 

Psykologen har ett klart råd til de som kanskje tenker at alkohol kan få en for stor plass i ferien: Sett av hvite dager eller alkoholfrie perioder. 

– Det kan også være greit å diskutere om man for eksempel skal drikke alkohol både til lunsj og til middag, eller om det kanskje holder med noen glass med vin til middag. 

Han tror de fleste vil kjenne selv når det blir for mye. 

– Trenger du ferie etter ferien fordi du er utslitt, så er det et dårlig tegn. Har du lagt inn hvite dager, som du kan hente seg inn igjen på, er det mer sannsynlig at du kommer tilbake på jobb uthvilt heller enn utslitt, sier Hagen

Slik melder du fra

Skulle du i ferien oppleve at andres alkoholforbruk har bikket over, oppfordrer fastlege Mildestvedt deg til å tenke nøye over hvordan du legger dette fram. 

– Skulle jeg sagt til noen at «du drikker for mye, du må skjerpe deg», så ville de færreste synes det er noe som inviterer til en samtale.

Han råder derfor til ydmykhet fra den som melder ifra.

– Det er vanskelig å ta opp ting det er knyttet mye følelser til med sine nærmeste. 

Derfor kan du for eksempel stille spørsmålet: Hva tenker du om at din drikking er vanskelig for meg?

– Mange familier kjenner på en sorg etter at de har tatt opp dette mange ganger, og at det hver gang ender i konflikt. Hvis man skal bruke hele ferien på å korrigere en annen i familien, blir det slitsomt for begge to.

KJENNER BEST SELV: De fleste klarer helt fint å selv regulere sitt eget alkoholkonsum. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2
KJENNER BEST SELV: De fleste klarer helt fint å selv regulere sitt eget alkoholkonsum. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2

– Det dummeste du kan gjøre 

Psykolog Hagen er enig i man bør tenke seg om når man skal melde fra. 

Samtidig mener han at det er et mye større problem at folk ikke sier ifra. 

– Dersom noen rundt en har et åpenbart problematisk alkoholmønster, så er det dummeste du kan gjøre å ikke si noe, spesielt om det er noen du bryr deg om. Du må heller stå i det mellommenneskelige ubehaget. 

Det er vanskelig å ta opp. Det vet fastlege Mildestvedt alt om. 

Han har blant annet forsket på hvordan fastleger synes det er å snakke med pasientene om alkohol. 

– Det viser seg at det er mye vanskeligere for fastleger å ta opp dette temaet med pasienten, enn for eksempel røyk eller fysisk aktivitet.

FLERE MULIGHETER: Færre forpliktelser gjør det lettere å skeie ut i ferien. Foto: Torstein Wold / TV 2
FLERE MULIGHETER: Færre forpliktelser gjør det lettere å skeie ut i ferien. Foto: Torstein Wold / TV 2

– Gjelder begge veier 

Både legen og psykologen råder om at familiene bør ta hensyn til hverandre, og at en gjerne får det best om man tar hensyn til andres behov, ikke bare sine egne. 

– Det gjelder begge veier. I noen familier er det sterke reaksjoner dersom noen ønsker å ta seg et glass vin. Slik trenger det ikke å være, sier lege Mildestvedt.

Dette er psykolog Hagen enig i. 

– Alkohol er bittersøtt. Man har forsøkt å forby det flere ganger, uten at det har lyktes. Mye tyder på at folk har behov for det alkoholrusen gir i form av bekymringsløshet og tilstedeværelse. 

Generelt råder han til ta hensyn til om det er små barn rundt, men heller ikke der er alt svart/hvitt. 

– Vi må huske at italienske og franske barn har vokst opp helt utmerket, til tross for at foreldrene har drukket rødvin til middag.