Økonomiprofessor: – Dette kan folk altfor lite om

– Av og til blir jeg skremt når jeg oppdager hvor lite enkelte folk kan om økonomi, sier NHH-professor Ola Grytten.

– Hva er det som skremmer deg?

– Mangel på kunnskap rundt helt elementære ting, som for eksempel hvor stor rentekostnaden blir ved å ta opp lån, eller historier om folk som bruker kredittkort til å betale regningene sine. Det er helt forferdelig.

Grytten sikter til de voksne, men denne saken handler særlig om de unge. Fremtidens bankkunder, låntakere og gjeldsslaver.

– De må lære seg økonomi i ung alder. Det de ikke kan når de er 15, vet de sannsynligvis ikke når de er 20 heller, sier Grytten.

– Det bekymrer meg

Bakteppet er den nye PISA-undersøkelsen som kom i desember i fjor.

Resultatene vakte stor oppsikt da de avdekket at norske elever gjør det stadig dårligere i matte, lesing og naturfag.

Nå i sommer kom et tilleggsresultat til denne undersøkelsen, som viste at mange norske 15-åringer har for dårlig økonomiforståelse. I tillegg er det store forskjeller i hva de kan.

– Det bekymrer meg at en stor del av ungdommene våre presterer på de laveste nivåene, sa direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.

Dette kan de ikke

For bare hør her: Selv om den økonomiske kompetansen til 15-åringene totalt sett scorer «middels», er det hele 22,8 prosent av elevene som havner på «lavt nivå». 

Av alle de 14 OECD-landene i undersøkelsen er det kun Costa Rica som har større andel lavtpresterende enn Norge.

Selv om flesteparten av norske elever har kunnskap om lønn, budsjett, banklån og bankkort, er det kun halvparten som kjenner til begrepene aksjer, pensjonsplan, renteutgifter, inntektsskatt og valutakurs.

Særlig dette med renteutgifter skulle NHH-professor Grytten ønske alle lærte så tidlig som mulig.

– Det er utrolig viktig å skjønne at det koster å låne penger, og at den prisen kan bli utrolig høy etter hvert. Dette gjelder særlig for de som tar opp forbrukslån og pådrar seg kredittkortgjeld.

Økt forbruksgjeld

For det er mange som bruker penger de egentlig ikke har.

Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenn sin forbruksgjeld har økt med 4,9 prosent i første halvdel av 2024, sammenlignet med samme periode i fjor.

Det gir en økning på 7,6 milliarder kroner, og forsterker en tendens som har vært økende i årevis.

Regiondirektør Magnar Meslo i Nordea i Trondheim tror mangel på grunnskoleopplæring i personlig økonomi kan ha en del av skylden.

– I tidligere år lærte man kanskje aldri om konsekvensene av å ta opp forbrukslån eller betydningen av rentekostnad. Da er det lett å ta raske, dårlige beslutninger, sier han.

Større press i dag

For aldri har det vært lettere å bruke penger. 

Ved hjelp av pengeverktøy som Vipps og en generell digitalisering av økonomien, tror bankdirektøren det er vanskeligere for unge å vurdere når sparegrisen blør.

– Ungdom får ikke ukelønnen i fysiske kontanter lenger. Dermed merker de ikke at lommeboken er tom på samme måte som før. Økonomien er digital, og ungdom utsettes for kjøpepress på sosiale medier og i alle kanaler.

– Er det vanskeligere å være økonomisk ungdom i dag, tror du?

– Ja, det tror jeg. Selskapene som skal selge har veldig god tilgang på ungdommer gjennom Instagram og Tiktok. Samtidig er det større press om å ha merkeklær og dyre statussymboler. Dette har nok gjort det mer krevende å stå imot, sier Meslo.

– Ser det med egne øyne

Så hva kan gjøres? Dagens grunnskolekull har fått et fag som heter «Folkehelse og livsmestring», og der er personlig økonomi et av temaene.

Meslo og andre Nordea-utsendte har selv besøkt skoler for å snakke med ungdom om økonomi og pengebruk.

– Der ser vi med egne øyne at ungdommer har et stort behov og ønske om å lære dette.

– Hva er det viktigste en 15-åring bør fokusere på?

– Jeg tror vi må helt tilbake til det grunnleggende. Hvilke inntekter har man, og hvordan kan man planlegge ved å sette opp et enkelt budsjett.

Meslo sier det er viktig å være konkret, og vise ungdom hvordan de kan betjene mobilregningene sine, tilpasse forbruket, og ikke minst oppleve gleden ved å spare til noe de ønsker å kjøpe.

Ytterste konsekvens

Bankdirektøren er likevel forsiktig med å plassere ansvaret for økonomilæring kun hos skolene.

– Jeg tror vi alle har et ansvar. Både skolen, foreldrene og finansnæringen må trå til for å sørge at ungdommen får et godt møte med økonomien i voksenlivet.

Grytten mener helt klart at skolene bør ha et sterkere fokus på å lære elevene om personlig økonomi.

– I tillegg burde man også gi en innføring i samfunnsøkonomi, for å gi en forståelse av hvordan ting fungerer i et større perspektiv.

– Har det vært for lite fokus på dette i tidligere år, syns du?

– Ja, det tror jeg. Dette med rente, inflasjon og lån er ting folk kan altfor lite om.

– Hva blir konsekvensene hvis det ikke blir mer opplæring rundt dette?

– Da får man en spiral der folk gjør dårligere valg, som påfører en veldig høye kostnader. I verste fall får en aldri orden på egen økonomi, avslutter Grytten.