«Bjørnebonanza» skaper frykt: – I ferd med å eksplodere

– Noe må gjøres. Dette er i ferd med å eksplodere. De er så nærgående.

Linda Pedersen bor i bygda Jarfjord i Sør-Varanger, på grensen mot Russland.

I perioder opplever lokalbefolkningen nærgående bjørner daglig.

Bjørner er vanligvis sky overfor mennesker, men det virker ikke som om bjørnene i Sør-Varanger har fått med seg det.

– Spesielt ungbjørnene er veldig nysgjerrige. Det ser ikke ut som de bryr seg om firehjulinger, hunder som bjeffer eller folk, sier Pedersen.

Folk har støtt på bjørn mens de har vært ute på båt-, ride- og sykkelturer.

– Det er bjørn overalt. De er i fjæra, rundt husveggene og er rett og slett uredde, fortsetter hun. 

– Med bjørner rundt husdørene får vi ikke benyttet oss av naturen, og folk er utrygge, sier Linda Pedersen til TV 2. 

Nå krever bygdefolket at myndighetene tar tak i bjørneproblemet. 

– Vi føler at forvaltningen er veldig feil, sier hun. 

– Tatt helt over

– Må det skje noe før de gjør noe? Vi kan ikke vente på at det skal skje noe. Det er verken normalt eller trygt at de er rundt husveggene, sier Trond Ihler.

Han leder Jarfjord ungdomslag og organiserer folkemøte om «bjørneproblemet» på torsdag.

– I terrenget har bjørnen tatt helt over nå, så hva gjør vi videre nå egentlig, spør Ihler. 

Han forteller at de har invitert Statens naturoppsyn og statsforvalteren til å komme på folkemøtet. 

Sistnevnte opplever han ikke at tar problemet på alvor. 

– Det er blitt veldig mye bjørn nå, så nå mobiliserer vi for å få svar fra myndighetene, sier Ihler.

– Mye i år

– Det har vært en god del bjørneobservasjoner i Jarfjord i nærheten av boliger, sier Åse Rolfsdatter Stenersen, fungerende regionalt rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO).

– Uvanlig mye?

– Det har vært mye i år, sier Stenersen.

Hun forklarer at det ikke er Statens naturoppsyns oppgave å ta beslutninger om eventuelle bjørnetiltak i Jarfjord. Deres oppgave er å samle informasjon om bjørnebestanden.

– Når folk er redde, skal man ta det på alvor, sier Stenersen. 

– Det vi vet er at det er en svakt voksende bestand. Det var mellom 40 og 50 individer i Varanger i fjor. Årets tall vet vi ikke enda, men det er ingen tvil om at det er en livskraftig bestand, sier hun.

Ifølge Stenersen er det statsforvalteren som bestemmer om det skal felles bjørn.

– Jeg vil imidlertid råde folk til å rydde vekk mest mulig småkratt rundt hus. Oversiktlig terreng trives ikke bjørnen spesielt godt i. Man bør heller ikke ha mat liggende ute heller, sier Stenersen.

Flere av observasjonene er av binner med unge, ifølge Stenersen.

– Binner med unger skal man ha respekt for. Det gjelder for elg, og det gjelder også for bjørner.

– Er du i terrenget, så gi deg til kjenne og lag lyd. Ser du bjørn, bør du trekke deg tilbake, sier hun.

– Kan være tilfeldigheter

Statsforvalteren viser til Miljødirektoratet for svar på kritikken fra lokalbefolkningen i Jarfjord.

På spørsmål om hvordan Miljødirektoratet vurderer situasjonen i Jarfjord,  skriver Erik Lund, seksjonsleder for viltseksjonen i Miljødirektoratet, følgende på epost til TV 2:

– Sør-Varanger har Finland og Russland som nære naboer. Begge steder har stabile forekomster av bjørn, og det er ganske normalt at det opptrer bjørn over store deler av kommunen. At det har vært noe økt aktivitet i år, kan bero mye på tilfeldigheter. Det ble gitt tillatelse til felling av to bjørner i Jarfjord reinbeitedistrikt i mai i år. En hann og en hunn. Dette for å redusere risikoen for tap av tamrein til brunbjørn i kalvingsområdene til reinbeitedistriktet.

Han forklarer at bjørner som tar seg inn blant bebyggelse for å lete etter mat, ofte er unge bjørner som nettopp er jaget fra moren, og som skal lære seg å søke næring på egen hånd. 

– Har gjort tiltak

Ifølge Lund følger de situasjonen og peker på at det er gjort to tiltak hittil i år, som gjaldt et elgkadaver og tjære som ble fjernet fra området.

– Ved særlig nærgående individer er skremming et tiltak utført av SNO som er benyttet flere ganger tidligere i ulike områder, sier Lund.

Beskjeden til de som føler seg utrygge og mener forvaltningen er feil, svarer Lund følgende: 

– Det er ifølge Stortingets bestandsmål et mål om å ha seks årlige ynglinger av bjørn i Troms og Finnmark. Ifølge siste bestandsrapport fra Rovdata er bestanden i sakte vekst mot dette målet, med en rapportert bestand på 3,1 ynglinger i 2023.

– Kunnskap er viktig, og forvaltningsmyndighetene i Norge har gjennom flere år hatt flere tiltak for imøtekomme allmennhetens uttrykk for bekymring og frykt for bjørn, ofte i form av nettsider og brosjyrer med informasjon og kunnskap om det å leve med bjørn, og hva du skal gjøre når du møter en bjørn. Det blir også holdt informasjonsmøter om bjørn, sier Lund.

– Fanget her i bygda vår

Linda Pedersen håper det snart blir gjort mer. Hun sier at folk i bygda er bevisste på å ta bilder og filme de nærgående bjørnene nå.

– Folk er flinke til å dokumentere, for at vi skal kunne bevise omfanget, sier hun.

Hun mener Jarfjord bare er ment å ha streifdyr, men at det ikke er tilfellet nå.

– Nå nærmer det seg fiske- og bærtid, og folk er engstelige for å gå ut i naturen. Vi er egentlig fanget her i bygda vår, sier Pedersen.