Konduktørene får huden full ved forsinkelser: – Trues og spyttes på

Det går alltid et tog, heter det i ordtaket. Ofte er dette en sannhet med modifikasjoner.

Så langt i år har kun fem av 190 ordinære driftsdøgn vært uten feil på infrastrukturen for selskapet Go Ahead, som drifter Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen.

Dette betyr i praksis hyppige forsinkelser og buss for tog, noe som ofte skaper ampre situasjoner om bord.

Og når begeret renner over for de reisende, er det ofte konduktørene som får skylda.

F��r h��re at hun er ubrukelig

– Vi har hatt en del innstillinger og det har vært mye tull på linjene, for å si det rett ut. Da kan man få mye kjeft, og det får vi. Jeg trues og spyttes på, sier Evangeline Høie.

Hun er glad i jobben sin som konduktør i Go-Ahead, og opplever at de fleste passasjerer er hyggelige å ha med på tur.

Men jobben kan også by på utfordrende situasjoner.

Eksemplene er mange.

Hun kan blant annet få høre at konduktører er ubrukelige, eller at toget alltid er forsinket.

Andre igjen mener at hun lar toget stå for lenge på plattformen med vilje, selv om de egentlig venter på signal for å kunne kjøre videre.

Listen er lang.

– Hva synes du om kritikken du får?

– Noe kan selvfølgelig være berettiget, men for det meste synes jeg den er veldig uberettiget. Jeg kan ikke få gjort noe med det.

Kjeft fra passasjerer treffer henne hardt.

– Selvfølgelig går det inn på meg. Jeg blir kjempesliten mentalt, sier Høie.

Dette mener passasjerer om å kjefte på konduktøren:

Fikk ros

I begynnelsen av juni toppet det seg ved Bø stasjon.

På grunn av brann i et godstog, måtte passasjerer i et tog vente.

Da de ble overført til toget Høie var konduktør i, oppsto det hun beskriver som en amper situasjon.

Forsinkede passasjerer ble sinte fordi hun ikke kunne hjelpe dem med reisen videre fra stasjonen de skulle av på.

Hun takler å få tilbakemelding, men synes det ikke er greit å bli skreket til.

– Jeg måtte holde hodet kaldt. Jeg skulle få toget fram. Alt jeg kunne gjøre var bare å stå og ta imot masse kjeft, husker Høie.

Situasjonen ble imidlertid lagt merke til.

En passasjer observerte nemlig hendelsen, og skrev senere en melding til togselskapet og berømmet konduktøren for håndteringen.

Tilbakemeldingen varmet.

– Jeg ble kjempeglad. Det gjorde dagen min, for situasjonen var ganske tøff, sier Høie rørt.

Støttes av arbeidsgiver

Konduktøren delte opplevelsen i sosiale medier, og har siden fått mye støtte. Også fra sin egen arbeidsgiver.

Administrerende direktør i Go-Ahead, Emil Eike, understreker at konduktørene ikke har noe som helst ansvar for at infrastrukturen feiler.

– Absolutt ikke, sier han.

Drift, trafikkstyring, vedlikehold og utbygging er det statsforetaket Bane Nor som har ansvaret for. Så langt i år har det vært svært mange feil.

– Fem hele ordinære dager uten feil, av 190. Den situasjonen kan vi ikke betegne på noen annen måte enn at det er en krise, sier Eike.

– Da er det lett å forstå at frustrasjonen øker.

Han legger også til at selskapets ansatte ofte får ros, noe som deles med de ansatte når det skjer.

Eike er tydelig på at også Go-Ahead har et ansvar for å få til et godt samarbeid med leverandørene.

– Det siste året har vi jobbet målrettet med disse problemstillingene. Foreløpig kan jeg konstatere at vi så langt ikke kan rapportere om noe effekt av det arbeidet.

Kan være belastende

Norsk Jernbaneforbund har inntrykk av at konduktører generelt må ta imot mer kritikk, og at det kan være belastende over tid.

Det sier forbundssekretær Audun Sør-Reime, som har rundt 1500 konduktører i forbundet sitt.

– Det er tungt å hele tiden beklage og beklage at vi er forsinka. En time da, og to timer da.

Han oppfordrer folk til å tenke seg om.

– Man kommer ikke fortere fram ved å skjelle ut en hardtarbeidende konduktør, sier han.