«Rusturistene» strømmer til, og hjelpen kneler: – Det er krise

«Er dere åpne?»

Bare sekunder etter at den lille minivanen stopper opp ved Storgata, kommer første mann bort.

«25 og 30», sier han videre. Han etterspør nåler i en viss størrelse.

Hver dag kjører Sykepleie på hjul rundt i Oslos åpne rusmiljø.

Det er ikke vanskelig å skjønne at de er populære:

En etter en kommer de bort til den åpne bilen.

«Jeg besvimer ofte. Det føles bra. Men er det dumt?» spør én.

«Har du noe drikke, jeg er tørst», sier en annen.

Her er alle spørsmål lov å stille.

I tillegg til utstyr som kokekar og filter gir sykepleierne også ut gode råd, vann og sårstell.

Men nå har også rusturistene kommet til Oslo for sommeren. Miljøet er blitt mye større.

I et møte med helseministeren i forrige uke fortalte Oslo kommune at 40 prosent av alle Uteseksjonen møter i rusmiljøene nå er utenbysfra.

Samtidig kneler hjelpetilbud under pengemangel.

Frykter flere overdoser

Kirkens bymisjons lavterskeltilbud, 24sju, er under avvikling.

Stedet i Oslo sentrum tilbyr ulik hjelp til de aller mest utsatte rusavhengige i byen.

Som navnet beskriver, holdt det tidligere døgnåpent. Nå må de lukke dørene klokka 18.00.

Stedet stenger for godt i august.

Manglende finansiering fra Helsedirektoratet er grunnen.

– 24sju har vært veldig viktig, og dette påvirker pasientgruppen i stor grad. Vi merker det, sier sykepleier Anne Guro.

Selv kjører de om sommeren bare rundt på dagtid. Når 24sju heller ikke er åpen på kveld og natt, er det mange hendelser som ikke blir oppdaget, tror hun.

– Når vi slår på telefonen vår på morgenen tikker det inn masse forespørsler. Vi prøver å dekke over der vi kan.

Nye, syntetiske og farlige stoffer i omløp gjør situasjonen kritisk.

– Vi fikk høre for kort tid siden at det var fire personer som fikk i seg et kjempesterkt parti, hvor en person vi hadde fulgt opp lenge døde, sier hun.

– Lett å dø av

SMSen over ble sendt av Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen tryggere ruspolitikk, til Oslos sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) i juni.

I meldingsutvekslingen ramser hun opp flere grunner, blant annet nedleggingen av 24sju, og de livsfarlige syntetiske stoffene.

– Mange uheldige ting skjer samtidig. Det er krise, sier Spinnangr til NRK.

Foreningen driver blant annet Eikaklinikken, som i likhet med 24sju ikke har kapasitet til å ta imot nye pasienter. Det gjør det vanskeligere for mange å få medisiner.

– Da vil mange ty til gatemarkedet. Der øker overdosefaren betraktelig.

De som taper mest

– Jeg har brukt dem til mat, medisiner og sove, sier en tung rusbruker som har kommet bort til den parkerte minivanen til Sykepleie på hjul i Storgata.

Han snakker om 24sju. Han har merket at noe har skjedd.

– Noen ganger har det vært stengt. Andre ganger har jeg ventet lenge. Skal det bli lagt ned?, spør han.

Seksjonsleder Kari Gran bekrefter at de har måttet si opp 18,6 årsverk, og at de snart legger ned.

Hun mener at den generelle situasjonen for de mest rusavhengige er «bekymringsfull».

– De som taper mest er dem vi møter i Oslo sentrum, som faller utenfor og som ikke får hjelpen de trenger.

Haster

I fjor døde 363 personer av overdoser i Norge. Dette er det høyeste antallet siden 2001, ifølge Folkehelseinstituttet.

Spinnangr mener noe burde gjøres her og nå.

– Hvis det ikke skjer noen endringer fort, så tror jeg at overdosetallene bare vil stige.

Nå tar helseminister Jan Christian Vestre (Ap) grep:

Noen dager etter kjøreturen med Sykepleie på hjul, snakker han i VG om hastetiltak for å redusere overdoser.

– Økningen i overdoser gir grunn til bekymring, og sommeren kan være en utfordrende tid, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til NRK.

– Regjeringen vil legge frem en forebyggings- og behandlingsreform, men det er behov for tre strakstiltak denne sommeren.

Både 24sju og Eikaklinikken satser nå på å få innvilget penger fra den nye tilskuddsordningen fra Helsedirektoratet.

Men 24sjus ansatte er allerede sagt opp, og avviklingsprosessen stanses ikke, bekrefter Kari Gran i Kirkens bymisjon:

– Vi søker midler, har fått bekreftelse på at vi vil få midler, men ikke på hvor mye. Vi vet jo ikke rammene vi faktisk har før vi har svar på søknaden fra Helsedirektoratet, som forvalter ordningen, sier hun.