Forsker på kvinnelig sykefravær. Her er teoriene

– Det er et likestillingsproblem, sier professor ved UiT Norges arktiske universitet, Arnstein Mykletun, om funnene han har gjort sammen med sine kolleger.

Han er en del av et prosjekt som ledes av Kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset.

De skal finne ut hvorfor kvinner har så mye høyere sykefravær enn menn. Et prosjekt som fikk 11 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Sammen skal de nå grave seg dypt ned i sykefraværet i Norge.

Norge er en av nasjonene med høyest sykefravær i verden, ifølge en artikkel hos faktisk.no som for noen år siden så på sykefraværet i Norge opp mot fraværet i andre sammenliknbare land.

Ved siste oppdatering fra SSB lå det på 6,45 prosent.

Og det som interesserer forskerne er mest, er forskjellene mellom kvinner og menn.

Mye høyere sykefravær

Forskerne skal blant annet bruke data fra forskningsprosjektene på Helse i Arbeid og data fra offentlige registre. Totalt handler det om data fra omtrent 3.500 pasienter.

Forskningsprosjektets hovedformål er å finne ut hvorfor sykefraværet er så mye høyere blant kvinner enn menn.

For ifølge SSB er det legemeldte sykefraværet for kvinner betydelig høyere for kvinner enn for menn.

– Vi risikerer at dette blir en likestillingsutfordring i arbeidslivet hvor menn prioriteres ved tilsetting og forfremmelse fordi sykefravær er tungvint for virksomhetene, sier Mykletun.

– Særlig om man har spisskompetanse eller en lederrolle som gjør det vanskelig å finne kompetent vikar. Derfor har vi et etisk ansvar for å finne svar som kan bidra til gode løsninger på dette problemet.

Og høyere sykefravær blant kvinner er et internasjonalt fenomen.

Mange teorier

Prosjektet, som de samarbeider med universiteter i England, Australia og Nederland, skal vare frem til 2030.

Hypotesene for hvorfor kvinner har et høyere sykefravær enn menn er mange:

En av hypotesene som forskerne skal undersøke nærmere har de valgt å kalle «Fertilitetshypotesen».

Ifølge forskerne oppstår skjevfordeling rundt den tida vi får barn.

– Allerede under svangerskapet, og ikke minst i årene etterpå når man er småbarnsmor, øker sykefraværet betydelig for kvinner, forklarer Mykletun.

Det er ikke en tilsvarende økning hos menn.

– Men det som er merkelig, er at damer som ikke får barn har en tilsvarende økning i sykefravær når kvinner typisk får sitt første barn.

Spesielt en av teoriene interesserer Monica Watvedt.

Tror kvinner tar mye ansvar

Hun er enhetsleder ved Renhold Vest ved Nordlandssykehuset i Vesterålen. For fem år siden tok hun over avdelingen. På det tidspunktet hadde de et sykefravær på 23,4 prosent.

Nå ligger sykefraværet på 0,5 prosent.

– Jeg tror at alle hypotesene er en faktor som er med på å gjøre at kvinner har høyere sykefravær enn menn, sier Monica Watvedt.

– Når jeg snakker med de ansatte i min avdeling, er det mange som trekker fram «dobbeltarbeider-hypotesen». De jobber 100 prosent på arbeidsplassen, og fortsetter å jobbe på hjemmebane etter endt arbeidsdag, fortsetter hun.

– Nå skal ikke vi konkludere med at alle menn tar mindre ansvar på hjemmebane enn kvinner, men mange kvinner føler kanskje at arbeidet hjemme i større grad faller på dem.

Selv om Watvedt har fått orden på sykefraværet på sin avdeling, er hun veldig positiv til at det nå skal forskes enda mer på dette temaet.

– Jeg tror at dette er en god start for å finne svar på hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Spørsmålet er kanskje hvordan går man videre etter endt forskning, og hva kan man gjøre for at dette skal bli bedre?

Hennes erfaringer fra Nordlandssykehuset i Vesterålen er at det er viktig å lytte til sine ansatte.

– Vi er et team

– Da jeg kom inn som enhetsleder hadde de ikke hatt en ledelse på en god stund. De sto ganske alene, og de psykososiale miljøet var jo deretter, sier Watvedt.

Det første hun gjorde var å gjennomføre medarbeidersamtaler for å finne ut hvor skoen trykket.

– Vi fant ut at mange sleit med for stort arbeidspress. De jobbet for eksempel ikke på riktig avdeling på sykehuset, noen trengte tilrettelegging, og så måtte vi finne ut hva vi kunne gjøre for å hjelpe hverandre, forteller Watvedt.

Nå er altså sykefraværet nærmest borte. Noe av det viktigste er at de ansatte føler en tilhørighet til avdelinga og jobben sin, mener enhetslederen.

– De har en eierfølelse for jobben sin, for budsjettet vårt, til utstyret vi bruker, hele pakka, sier hun.

– I tillegg må de føle seg sett av ledelsen. Døra mi er alltid åpen. Jeg ser ikke på dem som mine ansatte. Vi er et team. Jeg skal ikke sitte inne på kontoret og bestemme alt.

– Hva tror du vi kan gjøre for å få ned sykefraværet her til land, og redusere forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder sykefravær?

– Det er vanskelig å si. I mine øyne handler det ikke om at kvinner er svakere enn menn. Men vi må som nevnt se på hva vi kan gjøre for å unngå at folk blir sykemeldte. At vi prøver å finne ut hva folk har behov for, og finne de riktige løsningene.