Båtdelen er nå tidfestet til rett etter at Harald Hardråde – Norges siste vikingkonge – skal ha grunnlagt Oslo by. Legg merke til de fint innfelte trepluggene.

Båtdel funnet i Bjørvika er mye eldre enn arkeologene trodde

Treverket er fra slutten av 1000-tallet og dermed nesten tilbake i vikingtiden.

Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har undersøkt nok et område i Bjørvika i Oslo, noen hundre meter fra Operaen og Barcode. 

Ett funn viste seg for få dager siden å være noe helt annerledes.

Havbunnen i Bjørvika er strødd med skipsvrak

Havbunnen i Bjørvika er strødd med vrakene av forlatte og brente skip.

Det er flest vrak fra 1500- og 1600-tallet, altså renessansen.

– Noen vrak er nyere. Så er det en håndfull fra 1400-tallet. 1300-tallet er ganske bra representert etter utgravningen vår. Vi har vel bare funnet ett vrak fra 1200-tallet, forteller NIKU-arkeolog Håvard Hegdal til forskning.no.

Så undersøkte arkeologene en overraskende fint tillagd skipsdel, hentet opp fra de gode bevaringsforholdene i leira innerst i Oslofjorden.

Det slo arkeolog Håvard Hegdal at noe var annerledes med denne skipsdelen.

Fantastisk fint formet

– Dette trestykket var fantastisk fint formet.

Hegdal forteller at båtdelen ble funnet under en brygge som arkeologene har datert til rundt år 1300. Dermed var det naturlig å tenke seg at båtdelen kunne være omtrent like gammel.

– Samtidig så vi at formen på denne båtdelen skilte seg sterkt fra de andre greiene vi har funnet i det samme området.

Under dette fundamentet til en brygge fra 1300-tallet, fant arkeologene båtdelen. Du ser delen innsirklet like under steinen til høyre i bildet.

Datert til slutten av 1000-tallet

Arkeologene bestemte seg for å skjære av en del av treet og sende det til datering.

– Vi fikk oss en skikkelig overraskelse da dateringen kom tilbake nå 27. juni.

– Den fortalte nemlig at treet spiret i år 1035. Det var blitt felt en gang mellom årene 1087 og 1100.

Delen er dermed 200 år eldre enn brygga over. Og det er et stort mysterium, synes Hegdal.

– For dersom dateringen stemmer, så er vi helt på tampen av vikingtiden.

Bjørvika er en populær møteplass for Oslos befolkning. Den nye Oslo-bydelen blir bygd oppå det som var Oslos havn fra slutten av vikingtiden og opp gjennom middelalderen, fram til for 400 år siden. Mange av de gamle skipene arkeologene finner her er 10-12 meter lange handelsskip. Disse krysset Nordsjøen og gikk med varer langs norskekysten.

Grunnlagt av Harald Hardråde

Det er vanlig å regne at vikingtiden tok slutt da Harald Hardråde tapte slaget ved Stamford bro i England i 1066. Harald skal da bare noen år tidligere – i 1048 – ha grunnlagt Oslo by.

På tampen av 1000-tallet, da skipet kan ha sunket, var Oslo fortsatt en relativt liten by. Men den hadde begynt å utvikle seg til å bli et viktig handelssenter i Norge.

Harald Hardråde ble altså Norges aller siste vikingkonge. Hustruen hans var prinsesse Elisiv fra Ukraina.

Trolig var det bosetting i Oslo også tidligere i vikingtiden, før Harald Hardråde regnes for offisielt å ha grunnlagt byen.

Spesiell estetikk

– Det er en estetikk over skipsdelen vi har funnet som vi ikke finner i mer grovt tilhugde deler fra frakteskip og bruksskip lagd i middelalderen, forteller Håvard Hegdal til forskning.no.

– På eldre skip hender det dessuten at bordene i skroget dekoreres utvendig med høvlede linjer. 

– Men denne skipsdelen har dekor på alle kanter. Også der det knapt har vært synlig.

Her er to 3D-modelleringer av delen, som har vært midt under skipet. Masten til seilet har vært festet i hullet du kan se midt på.

Hegdal understreker at skipsdelen fra Bjørvika ikke kan sammenliknes med vikingskipene. For eksempel Gokstadskipet fra cirka år 890, der linjene er mer komplekse og høvlet med spesialverktøy. 

– Det er både avansert maritim teknologi og utsøkt estetikk.

Treverket har «fingeravtrykk»

Dendrokronologi er den beste teknikken for å tidfeste et trestykke som dette. Det som kalles C14-datering, gir veldig lav presisjon i perioden tidlig middelalder, som arkeologene står overfor her.

Dendrokronologi

  • Dendrokronologi er en metode for å datere trær og treverk, ved å studere årringene deres.
  • Hvert år legger et tre på seg en ny ring. Bredden på disse årringene varierer avhengig av vekstforholdene i det aktuelle året.
  • Forskere har lagd kontinuerlige kronologier over årringsbredder i ulike geografiske områder, som strekker seg langt tilbake i tid. Gjennom å sammenligne mønstre av årringer kan disse kronologiene brukes til å datere ukjente prøver av treverk. Dersom man finner sikre likheter, kan prøver noen ganger dateres med et halvt års presisjon.

– Eik som har vokst her i Norge i middelalderen, er veldig godt studert. Så her fungerer årringer godt som «fingeravtrykk» når vi vil forsøke å datere gammelt treverk, forteller Hegdal.

Ekstremt gode bevaringsforhold

Fram til for 400 år siden lå Oslo havn i Bjørvika.

Leira her innerst i Oslofjorden har skapt ekstremt gode forhold for bevaring av gammelt treverk. Tømmer fra tidlig middelalder er så friskt at trærne kunne ha vært felt i går, rapporterer arkeologene.

Ofte finner de også annet organisk materiale som bein, lær og tau.

Store deler av Bjørvika er aldri tidligere blitt grundig undersøkt av arkeologer, før prosjektet som ble satt i gang i sammenheng med den store utbyggingen her.

Powered by Labrador CMS