Ved utgangen av juni 2023 mottok rundt 366 300 personer uføretrygd, en økning på 1 prosent - eller 3600 personer - fra året før, viser nye tall fra Nav.
Stadig flere av dem som mottar uføretrygd, har psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser. Samtidig har færre uføre muskel- og skjelettsykdommer.
- De nyeste tallene vi har på diagnoser, er fra 2017. De viser at blant alle uføretrygdede var det 37,2 prosent med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Muskel-skjelettsykdommer utgjorde 26,7 prosent, sier seniorrådgiver Jens Mykland i Nav.
Siden 2010 har det vært en kraftig økning i andelen med psykiske lidelser, mens andelen med muskel-skjelettsykdommer har gått ned. I 2011 var andelen med psykiske lidelser for første gang høyere enn andelen med muskel- og skjelettsykdommer.
I tillegg til de to store diagnosegruppene har 8,3 prosent av de uføre sykdommer i nervesystemet, og 5,4 prosent er uføretrygdet som følge av skader, forgiftninger og vold.
Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er vanligere blant yngre uføretrygdede enn blant de eldre: 62,5 prosent i aldersgruppa 18-39 år, og rundt 25 prosent for aldergruppen 60-67 år.
Blant de eldste er det muskel-skjelettsykdommer som dominerer. Over 36 prosent i aldersgruppa 60 år og eldre, mens blant 18-39-åringene er andelen bare 5,6 prosent.
- Det har i flere år vært en økning i andelen med psykiske lidelser. Blant de nye uføretrygdede i januar-juni 2017 hadde 34,9 prosent en psykisk lidelse. Over flere år har det vært en kraftig vekst for de unge uføretrygdede, sier Mykland.
Det er mange års etterslep på denne statistikken fordi arbeidet med å kode diagnosene gjøres manuelt, derfor har ikke Nav nyere tall enn fra 2017.
I tillegg til psykisk utviklingshemming, er medfødte misdannelser og kromosomavvik viktigste medisinske årsaker til at uføretrygd innvilges før fylte 20 år. Siden midten av 1990-tallet har det vært en spesielt sterk vekst blant de aller yngste som er uføretrygdet med andre psykiske lidelser innen autismespekteret.
- Er det noen diagnoser som fordrer tilleggsdiagnoser eller annet for at man skal komme i betraktning for uføretrygd?
- Nei, det foretas alltid en konkret vurdering av hvordan sykdom påvirker arbeidsevnen til den enkelte. Når det skal vurderes om det foreligger sykdom, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, sier Mykland.
Pensjonsfelle: - Taper 375 000
- Hvordan vektes ulike diagnosekriterier opp mot andre hensyn?
- Det må foreligge en årsakssammenheng mellom varig sykdom, funksjonsnedsettelse og varig nedsettelse av inntektsevnen, og denne vurderingen blir naturligvis relativt konkret. Sosiale og økonomiske problemer alene ikke gir rett til uføretrygd. Slike problemer kan imidlertid være medvirkende faktorer i utvikling av varig sykdom, og dette må vurderes, sier han.
Det er ikke diagnosen i seg selv som er det avgjørende, men hvilken funksjonsnedsettelse denne medfører. Dette gjelder både fysiske og psykiske helseplager.
En ny prognose fra Nav forventer 368 500 uføretrygdede ved utgangen av 2023 og 375 450 uføretrygdede i slutten av 2024.
- Vi antar at ved utgangen av året vil andelen uføretrygdede i prosent av befolkningen være på 10,6 prosent, og at den vil øke til 10,7 prosent i desember 2024, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
De to viktigste kriteriene for å være aktuell som helt eller delvis ufør er:
- At arbeidsevnen er minst 50 prosent nedsatt som følge av sykdom
- At man har forsøkt behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen
Uføre-fella: - Taper halvparten
Likevel: Det er alltid en individuell vurdering som ligger til grunn for Navs vedtak.
- Er det noe mange gjør feil i søknaden om uføretrygd, og som gjør at man risikerer å få avslag eller forsinke prosessen?
- Det hender noen søker før de har vært i kontakt med Nav-kontoret, eller søker før Nav-kontoret mener at de er ferdig avklart, og det kan være uheldig. Det anbefaler vi ikke, sier Jens Mykland.
Diffuse lidelser
- Det er vanskeligere å få uføretrygd på grunnlag av såkalte diffuse lidelser, det vil si sykdom som ikke kan påvises ved objektive medisinske funn, sier Karstein Egeland, advokat og daglig leder i advokatfirmaet Egeland.
- Det er vanskeligere i den forstand at man ofte må gjøre mer omfattende utredninger av sykdommen, flere behandlingsforsøk og arbeidsrettede tiltak. Dette innebærer altså at behandlingstiden kan bli lengre og tyngre. Oftest vil man ha rett til arbeidsavklaringspenger i denne perioden, slik at man er sikret økonomisk, sier Egeland, som har spesialisert seg på Nav-saker.
Det stilles strengere krav yngre personer, mener han.
- De må i sterkere grad sannsynliggjøre at sykdommen de har, er reell og varig. Vi ser oftere saker med kvinner enn menn som søker uføretrygd på grunnlag av diffuse lidelser eller sykdom.
For å unngå avslag på søknaden bør sykdomsgrunnlaget være godt utredet, mener Egeland. Særlig viktig er det også at den medisinske dokumentasjonen forklarer sammenhengen mellom sykdom og arbeidsevne.
- Det er en fordel med godt samarbeid med fastlegen og veilederen i Nav. Noen Nav-kontorer styrer når personen kan søke om uføretrygd. Dette er ikke riktig. Det er opp til den enkelte å avgjøre når man skal søke. Men her bør man også høre på råd fra andre som har erfaring.
Må stå på selv
- Diagnosen er viktig, det er ikke alle sykdommer som kvalifiserer til uføretrygd. Min erfaring er at det kreves mer av enkelte diagnoser, som for eksempel ME eller ulike psykiske lidelser, sier Alexander Dunsby, advokat og partner i Osloadvokatene.
- Det kan skyldes at den type lidelser kan være litt diffuse. Kanskje mener Nav at pasienten ikke oppfyller behandlingskravet, som forutsetter at han eller hun har gjennomgått hensiktsmessig behandling. Eller Nav kan mene at varighetskravet ikke er oppfylt, fordi man tror at vedkommende vil bli bra etter hvert, sier han.
I fjor søkte over 33 000 personer om uføretrygd. Ca. 20 prosent – én av fem – fikk avslag.
- Noen ganger kan man få inntrykk av at Nav ikke følger opp nok i den perioden vedkommende går på arbeidsavklaringspenger, og at dette kan være årsaken til at noen får avslag på uføresøknaden, sier Dunsby.
For å få uføretrygd må mulighetene dine til å være i arbeid være avklart.
- Man er faktisk litt avhengig av at Nav er litt «på» underveis i prosessen. Vi ser at noen får avslag rett og slett fordi de ikke får tilbud om å prøve ut mulighetene sine i tilstrekkelig grad, sier han.
Også uklare og dårlige legeerklæringer kan føre til at noen får avslag på søknaden sin.
- Det hender at legeerklæringene er for uklare og lite utfyllende i innhold, og at det ikke kommer godt nok fram hva slags plager pasienten sliter med, sier han, og legger til:
- Mitt klare inntrykk er at man må stå veldig på selv for å få innvilget uføretrygd. Prosessen går ikke av seg selv. Det kan være et problem særlig for dem som er ressurssvake og ikke like flinke til å ta grep selv.
Får du avslag på uføresøknaden, er det fullt mulig å klage. I første omgang er det saksbehandleren som ser på saken på nytt.
Dersom saksbehandleren ikke finner noen grunn til å omgjøre vedtaket, sendes saken videre til Nav Klageinstans. Her tas det blant annet en selvstendig vurdering av om det er tilkommet nye opplysninger slik at saken får et annet utfall.
Ny MS-studie: Best behandling
Får du heller ikke medhold hos Nav Klageinstans, kan saken ankes videre til Trygderetten. Trygderetten er et domstollignende og uavhengig forvaltningsorgan organisert under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Trygderetten er ikke en del av Nav-systemet.
Mer enn 90 prosent av sakene Trygderetten behandler, gjelder vedtak etter folketrygdloven. Det store flertallet av disse er vedtak fra Nav Klageinstans.
Dunsby opplever at svært mange vedtak blir omgjort i Nav etter å ha klaget på avslag.
- Vårt inntrykk er at mange klager på avslag, og at de ofte må ta saken helt til Trygderetten for å få medhold. Det kan vel virke som om sakene får en mer grundig behandling i Trygderetten.
Han har følgende råd til dem som skal søke om uføretrygd:
- Sørg for å ha et godt samarbeid med legen. Har du legen på «din side», er det også større sjanse for at han/hun skriver en god vurdering eller erklæring i forbindelse med søknaden. Det er også viktig at du ikke søker om uføretrygd før Nav mener det er på tide. Får du inntrykk av at Nav ønsker at du skal prøve mer, er det ingen vits i å sende inn en søknad. Men har du både god dokumentasjon fra legen og et klarsignal fra Nav om å søke uføretrygd, er sjansene svært gode.
