Reaksjonene i amerikanske medier etter nattas debatt er mer eller mindre unisone:
- President Bidens ustøe, haltende debattopptreden har fått demokrater til å snakke om å bytte ham ut som kandidat, skriver New York Times.
- Bidens opptreden har gitt demokrater panikk - sår tvil om hans framtid, skriver Washington Post.
- Bidens opptreden har fått alarmklokkene til å ringe, skriver CNN.
- Hva er mulighetene - kan han byttes ut?
- Ja, det kan han. Men det fordrer at Biden selv trekker seg - at han erkjenner at han ikke er den beste kandidaten. Det tror jeg sitter langt inne for ham å gjøre, sier USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke til Dagbladet.
- Hvordan kan han trekke seg i praksis?
- Da må han selv velge å trekke seg, og fristille sine delegater til landsmøte i august.
Peker på flere erstattere
- Er det noen åpenbare navn som kan erstatte Biden?
- Ja, flere - Gavin Newsom, Gretchen Whitmer, Pete Buttigieg og Kamala Harris, sier Løkke.
Newsom er Californias guvernør, Whitmer er Michigans guvernør, Buttigieg er USAs samferdselsminister og Harris er som kjent USAs visepresident.
- Hvordan vil en slik utskiftning påvirke demokratenes sjanse til å vinne valget?
- Det er usikkert. Biden burde jo aldri stilt til gjenvalg, og således gitt en ny kandidat muligheten til å bygge seg opp. Hans prestasjon var så katastrofal at han svekket mulighetene sine for å slå Trump. Men vi skal også huske på at en hvilken som helst demokratisk kandidat automatisk vil samle en stor koalisjon mot Trump - således kan en ny og yngre kandidat gi mer vitalitet og energi for demokratene, sier Løkke.
Gammel hest eller ung hingst?
Førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole, Hilde Eliassen Restad, sier at det tradisjonelt sett har vært slik at partiene stemmer fram sin presidentkandidat på landsmøtet.
- Det kunne ta mange runder med votering før man ble enig - i 1924 brukte demokratene 103 voteringsrunder over 16 dager før man ble enige. Men siden 1970-tallet har dette endret seg, og det er i nominasjonsvalgene før landsmøtet at man ser hvem som vinner flest delegater og dermed kommer til å bli nominert på landsmøtet, sier Restad, som har en doktorgrad i amerikansk politikk, til Dagbladet.
Så teknisk sett kan demokratene stemme på og velge en ny kandidat på landsmøtet - det er bare blitt mindre normalt.
- Det ville definitivt vært et kontroversielt valg i partiet, og helt sikkert betydd flere runder med dramatisk votering, sier Restad.
- Dermed er avveiningen nå om det er mer risikabelt å stå løpet ut med en gammel, men prøvd hest, eller satse på en ung hingst som ikke har testet seg i nominasjonsvalgene, sier hun.
- Begynn prosessen
Demokraten David Axelrod, som i lang tid figuerte som rådgiver for tidligere president Barack Obama, er blant dem som nå antyder at Biden bør byttes ut.
- Jeg tror det vil komme noen diskusjoner om hvorvidt han bør fortsette, men vet ikke om det vil føre til noe, sier han til CNN etter debatten.
Ravi Gupta, Obamas tidligere valgkampleder, skriver åpenlyst på X at «Alle demokrater jeg kjenner, tekster at dette er ille».
- Bare si det offentlig og begynn arbeidet med å skape rom på landsmøtet for en valgprosess. Jeg ville heller stemt på et lik enn på Trump, men dette er en selvmordsprosess, skriver Gupta.
- Kjeltringen mot oldingen
Maner til ro
Newsom og Harris som Løkke trekker fram som mulige ersattere, maner imidlertid til ro.
- Jeg tror ikke det hjelper. Jeg mener det er unødvendig. Vi er nødt til å vinne, vi er nødt til å holde hodene høyt hevet, sier Newsom til MSNBC, ifølge NTB.
- Vi er nødt til å støtte denne presidenten. Du snur ikke ryggen til bare på grunn av én opptreden. Hva slags parti er det som gjør det? fortsetter han.
- Det var en treg start, men en sterk avslutning, sier Harris til CNN - og mener at Biden vant på substans, framfor «show».
- Det er substans og reelle endringer amerikanere bryr seg om, sier hun.
- Et giftig argument
I forkant av debatten lå de to presidentkandidatene nesten likt på meningsmålingene - støtten til Biden var på 41 prosent, mens Trump fikk 40,6 prosent av stemmene.
Trump hadde imidlertid et ørlite overtak på målingene i vippestatene.
Valget vil trolig bli avgjort i Georgia, Arizona og Wisconsin, har eksperter fortalt til Dagbladet.
Valget avholdes 5. november.
